Olje- og energidepartementet tilbyr 13 selskap andeler i totalt 40 blokker i ti nye utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde. Tre av dem er i det nyåpnede området i Barentshavet.

– I dag starter et nytt kapittel i norsk petroleumsvirksomhet. For første gang på over 20 år skal vi utforske helt nye leteområder, sier olje- og energiminister Tord Lien (FrP).

– Dette vil være med å legge grunnlaget for lønnsomme arbeidsplasser og bidra til vekst og verdiskaping i Norge. Nå er det Nord-Norges tur til å skrive de neste kapitlene i det norske petroleumseventyret, sier han.

Av 13 selskap som får tilbud om andeler, får fem selskap operatørskap. Tilgang til nytt, attraktivt leteareal er en forutsetning for langsiktig aktivitet og verdiskaping fra petroleumsnæringen. Dette er en bærebjelke i regjeringens petroleumspolitikk og er spesielt viktig i dagens krevende situasjon for næringen, ifølge olje- og energidepartementet.

– Barentshavet byr på nye, store muligheter. Interessen fra industrien viser at norsk sokkel fortsatt er attraktiv. De første boringene planlegges allerede neste år. Potensialet er stort. Treffer selskapene blink, vil dette bety enormt mye for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge i årene foran oss, sier Lien.

Petroleumsvirksomheten i Norge skjer under strenge krav til helse, miljø og sikkerhet og ivaretakelse av ytre miljø. Aktiviteten som vil skje i areal tildelt i denne runden er en videreføring av letevirksomheten i et havområde som har hatt leteboringer siden 1980.

– Vi har nesten 40 års erfaring med petroleumsvirksomhet i Barentshavet. De naturgitte forholdene i områdene vi i dag tilbyr er kjent fra andre deler av norsk sokkel der det allerede pågår petroleumsaktivitet. Ingen petroleumsvirksomhet på norsk sokkel gjennomføres med mindre den kan utføres på en forsvarlig måte. Det gjelder også i områdene som i dag er tildelt i Barentshavet, sier Tord Lien.

Regjeringen lyste ut 23. konsesjonsrunde 20. januar 2015.

Bakgrunn

Petroleumsvirksomhet har foregått på norsk sokkel i Barentshavet siden 1980. Deler av Tromsøflaket ble åpnet i 1979. Ytterligere areal i området ble åpnet utover 1980-tallet. Den første undersøkelsesbrønnen i den norske delen av Barentshavet ble boret i 1980. Det første funnet ble gjort året etter og er nå en del av Snøhvit-feltet, som startet produksjon i 2007. Den første oljeutbyggingen, Goliat-feltet, ble satt i produksjon i år. Det er totalt boret 130 letebrønner i Barentshavet og 49 av disse er karakterisert som funnbrønner. Det arbeides med sikte på utbygging av flere av disse, herunder Johan Castberg, Wisting og Alta/Gotha.

Barentshavet sørøst ble en del av norsk sokkel etter at overenskomsten mellom Norge og Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet trådte i kraft i 2011. Stortinget sluttet seg til åpning av Barentshavet sørøst i 2013.

Selskap – Antall tildelinger/operatørskap
Capricorn Norge AS – 3/1
Centrica Resources – (Norge) AS 1/1
Chevron Norge AS – 1/0
ConocoPhillips Skandinavia AS – 1/0
DEA Norge AS – 2/0
Det norske oljeselskap ASA – 3/1
Idemitsu Petroleum Norge AS – 2/0
LUKOIL Overseas North Shelf AS – 1/0
Lundin Norway AS – 5/3
OMV (Norge) AS – 1/0
PGNiG Upstream International AS – 1/0
Statoil Petroleum AS – 5/4
Tullow Oil Norge AS – 1/0

(Illustrasjon: OD)
(Illustrasjon: OD)
Forrige artikkel25.000 færre jobber
Neste artikkel– Dette er startskuddet for flere ringvirkninger i nord

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR