Norsk språk skal brukes i størst mulig grad i petroleumsvirksomheten. Dette gjelder både skriftlig og muntlig. Velger man å bruke et annet språk, må arbeidsgiver dokumentere at norsk språk ikke er hensiktsmessig, og at det ikke går ut over sikkerheten.

Det slår Petroleumstilsynet fast.

Rapporten «Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet» (RNNP) viser at nærmere 40 % av ansatte offshore som svarte på spørreskjema i 2015 er helt eller delvis enige i at det oppstår farlige situasjoner på grunn av at ikke alle snakker samme språk.

Engelsk erstatter norsk
Ptil mottar også bekymringsmeldinger knyttet til språk, spesielt om at engelsk erstatter norsk som arbeidsspråk i petroleumsnæringen. Det kommer fram at både styrende dokumenter, en rekke møter – også AMU-møter og sikkerhetsmøter – og annen kommunikasjon i en del selskap foregår på engelsk, også der nesten alle arbeidstakerne er norske.

For arbeidstakerne innebærer dette at de ikke alltid forstår de styrende dokumentene og i mindre grad deltar i viktige diskusjoner om arbeidsmiljø og sikkerhet.

Enkelte bekymringsmeldinger tar også opp at personell med dårlige kunnskaper både i norsk og engelsk kommer ut på innretninger, og dette oppleves også som et sikkerhetsproblem.

Regelverkets krav
Rammeforskriften § 14 slår fast at norsk språk skal brukes i størst mulig grad i virksomheten. Dette gjelder både skriftlig og muntlig. Andre språk kan brukes dersom det er nødvendig eller hensiktsmessig for å gjennomføre virksomheten, og det ikke går på bekostning av sikkerheten.

I veiledningen framheves det at dersom det ikke anses som hensiktsmessig å bruke norsk språk i dokumenter av sikkerhetsmessig betydning, og det ikke går på bekostning av sikkerheten, skal arbeidsgiver kunne dokumentere dette for at selskapet skal kunne la være å oversette slike dokumenter til norsk.

I maskinforskriften er det også krav til norsk språk ved bruksanvisninger.

Det er arbeidsgivers ansvar å dokumentere at norsk språk ikke er hensiktsmessig, og det ikke går ut over sikkerheten i de tilfeller man velger å bruke et annet språk.

Regelverket åpner for bruk av andre språk enn norsk når det er nødvendig eller hensiktsmessig for å gjennomføre virksomheten, og dersom det ikke går på bekostning av sikkerheten.

Arbeidsgiver kan ikke motsatt stille krav til arbeidstakerne om at de skal kunne bevise at bruk av engelsk går ut over sikkerheten, slik Ptil er informert om at det praktiseres i enkelte selskap.

Forrige artikkelPetrojarl Knarr mistet mob-båt under testing
Neste artikkelDeepsea Stavanger skal lete under Ærfugl

1 kommentar

  1. Det er jo lett å peke på en paragraf og si at alle skal etterkomme dette, men det hadde kanskje vært hensiktsmessig om PTIL også allierte seg med språkrådet for å finne brukbare norske alternativer til mange av de hverdagslige ord som brukes innenfor bransjen.

    Eksempler på ord i bransjen; “casing”, “handover”, “punch”, “golden welds”, “NDT” (Non-Destructive Testing), “commissioning”, “offshore”, “onshore”, “helipad”, “tie-in”, “drain” (f.eks “closed drain”, “open drain”), “blow down” (f.eks “blow down ventil”), “as built”, «subsea», “bracing”, “bumpers”, “guides”, “interface”, “interlock” … unt so weiter.

    Her kan jeg fortsette omtrent i det uendelige, og mens jeg skrev ned disse eksemplene så overhørte jeg faktisk ett par av dem bli brukt av kollegaer rundt meg.

    Man kan så klart komme opp med egne norske ord som man synes passer for disse. Kanskje vi skal kalle «blow down» ventiler for ned-blåsnings ventiler? Jeg har blant annet hørt «casing» bli oversatt til ‘forings rør’. Men skal jeg være ærlig så tenker jeg på landbruk og utstyr for mating av storfe på Jæren når jeg hører ‘forings rør’ og i hvert fall ikke noe som er relatert til offshore.

    Og siden jeg nevner offshore så leser jeg følgende på Wikipedia: «Begrepet er tatt opp i norsk språk med tilsvarende betydning, selv om Norsk språkråd har anbefalt det norske alternativet utaskjærs.» Utaskjærs gir meg assosiasjoner til Lofoten og fiske. Har aldri hørt om noen som skal til heliporten på en to-ukers utaskjærs-tur. Ei heller om noen som har sagt de skal være utaskjærs i påsken.

    Som nevnt så er det lett å peke på en paragraf og konstatere at «nå skal vi skrive norsk». Men for at dette skal være praktisk mulig på en måte som ikke totalt forvirrer folk (som nevnt, nedblåsningsventiler, utaskjærsturer og forings rør) så bør man også samarbeide mellom PTIL og Språkrådet for å finne gode alternativer til «The Julekalender» stilen som brukes innenfor bransjen i dag.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR