Regjeringens beslutning om å sparke mer av kostnadene ved sykefravær over på bedriftene kan føre oss over fra det inkluderende til det ekskluderende arbeidsliv.

NTB

Ebba Wergeland. (Foto:
Terje Johansen)

Det mener forsker og spesialist i arbeidsmedisin Ebba Wergeland ved Institutt for samfunnsmedisin. I mange år har hun forsket på sykefraværet her i landet. Hun har sterke meninger om regjeringens beslutning:

– Konsekvensen vil være at arbeidsgivere blir reddere for å ansette eller beholde folk som risikerer å bli syke – reddere enn de allerede er. Allerede i dag er det en ganske aktiv siling ved at arbeidsgivere forhører seg om tidligere sykefravær ved nyansettelser. Dette vil bli forsterket, sier forskeren til NTB.

Grunnen er at dette er den sikreste og raskeste måten arbeidsgiveren kan redusere fraværet på.

Forskeren mener at sykefraværsdebatten er så politisert at fagfolk ikke kommer igjennom med alminnelige faktaopplysninger.

For eksempel vil arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (AP) sannsynligvis oppnå en nedgang i sykefraværet. Men det vil ikke gjenspeile bedret arbeidsmiljø, slik statsråden ønsker, men at utsilingen er blitt hardere, mener Wergeland.

Har ikke forstått
– Dessverre har ikke dagens politikere forstått hvor god den norske folketrygden faktisk er. De har ikke forstått hvorfor hele Europa snakker om Den nordiske suksessmodellen: Nettopp fordi vi har en god sykelønnsordning, unngår vi en del av de problemene som andre land har: arbeidsløshets- og fattigdomsproblemer og lav sysselsettingsgrad for kvinner og eldre.

En del av svaret på hvorfor vi unngår det er at vi ifølge forskeren har en god folketrygd og en god sykelønnsordning. Det er ikke hele svaret, men det er en del av svaret, sier hun.

– Vi må rett og slett bli mer stolte av sykelønnsordningen vår.

Kan forbedres
Men sykelønnsordningen kan forbedres – spesielt på to punkter: ved å gjøre det lettere å få fulle sykepenger lenger enn ett år, slik det stort sett er i dag, og ved å forlenge oppsigelsesvernet ut over ett år:

– Mange sykdomsforløp krever mer enn ett år for å bli restituert og gjøre arbeidstakeren klar for arbeid. Da er det et voldsomt slag å få dårlig økonomi midt i denne prosessen.

– Det er også et problem at oppsigelsesvernet ved sykdom bare varer ett år. Sjansene for å holde fast på sin plass i arbeidslivet for folk som har begynt å få helseproblemer, synker dramatisk hvis de blir kastet ut av jobben de kjenner etter ett år på grunn av sykdom.

– All erfaring – og det tror jeg ingen tør bestride – tilsier at det er i din vante jobb at du har størst sjanse for å lykkes med attføring. Med denne nye reformen vil jo arbeidsgiver ha mindre grunn til å beholde arbeidstakere ut over ett år, sier Wergeland.

Eksperiment
Arbeidsmedisinspesialisten lanserer gjennom NTB forslag til et spennende eksperiment: Ta bort hele arbeidsgiverperioden og la kostnaden gå over trygdebudsjettet. I stedet kan en del av utgiftene tas inn ved en generell økt arbeidsgiveravgift.

– Da ville man ikke straffe de bedriftene som faktisk fører en inkluderende personalpolitikk – bedrifter som driver en aktiv bedriftsintern attføring av syke og ansetter nye uten å sile ut eldre eller de som har helseproblemer. Det ville være et spennende eksperiment, og sannsynligvis gi god samfunnsøkonomi, mener hun.

Hun våger til og med påstanden at vi faktisk har for lavt sykefravær i Norge:

– Det betyr selvfølgelig ikke at folk er for lite syke. Det betyr at enkelte som har behov for lengre fravær iblant, ikke slipper inn i arbeidslivet igjen. Sykefraværet måler ikke folkehelsen, det er et mål på hvor mange som er med i arbeidslivet, sier forsker Ebba Wergeland.

Forrige artikkelStorstilt beredskapsøvelse i Midt-Norge
Neste artikkelSpår riggmangel fra neste år

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR