Er det mulig å drive forsvarlig produksjon i de nordlige strøk uten å tilintetgjøre vårt eget spiskammer?

Norske oljegiganter som StatoilHydro har begynt å peile seg inn mot nordområdene, der det snakkes om de neste, store oljeforsyningene. Men verdens tøffeste strøk er også et av de mest sårbare.

Deler av de arktiske økosystemene er spesielt sårbare for oljeforurensing. En kort næringskjede for dyrelivet som finnes der, og stor gyteaktivitet deler av året gjør området mer utsatt enn andre for oljeindustrien.

På den andre siden ligger om lag en fjerdedel av verdens gjenværende uoppdagede petroleumsressurser nettopp i de arktiske strøkene, i følge International Energy Agency (IEA). Mens miljøvernorganisasjonene holder pusten, strides politikere og oljeselskaper om den 20. konsesjonsrunde som skal utlyses før sommeren 2008.

I følge Petroleumstilsynets rapporter har StatoilHydro hittil i år hatt 58 rapporterte utslipp på norsk sokkel. Er det da forsvarlig å utvide produksjonen til de sårbare nordområdene når utslippene stadig vekk blir registrert og rapportert fra de øvrige produksjonsfeltene?

Fullt forsvarlig
StatoilHydro mener det er fullt forsvarlig å drive leting og produksjon i Barentshavet og nordområdene.

– Vi stiller veldig strenge krav til miljøvennlighet når det kommer til utvinning i Barentshavet, sier Edd Magne Torbergsen, informasjonssjef i leting i nordområder i StatoilHydro, til Oilinfo Weekend.

Torbergersen mener at Barentshavet har vært en viktig faktor for å drive frem forbedringer og mer miljøvennlig bruk av kjemikalie og utstyr i olje -og gassproduksjon. Nullutslipp-kravet er oppnådd, og kun grønne oljetyper er brukt som kjemikalier.

– Når dere har hatt 58 rapporterte utslipp hittil i år; hvordan kan dere drive forsvarlig drift i Barentshavet som er mer sårbart enn andre havområder?

– Alle utslippene, som har vært i sør, er på installasjoner som ikke finnes i nord, sier Torbergsen.

– Faren for at noe skjer er så liten at det er fullt akseptabelt å drive aktivitet i Barentshavet. Akkurat som at SAS ikke kan garantere at flyet ikke faller ned, kan ikke vi garantere at det ikke skjer uhell, sier han.

– Uhell er som regel menneskelige feil. Det vil alltid skje i vår virksomhet. Det er et spørsmål om når og ikke hvor.

De lærde strides

BARENTSHAVET: Slik kan inndelingen av den
20.konsesjonsrunde se ut. (ILL: NPD)

StatoilHydros biologer mener at økosystemet i Barentshavet er langt i fra så sårbart som det blir fremstilt, og at forskjellen mellom Barentshavet og andre hav er at det er mindre mangfold av arter. Men marinelivet er allerede utsatt for overfisking og hardt vær, og er veldig robust.

Disse utsagnene vekker sinne hos miljøvernorganisasjonen Bellona. De har jobbet mot at Barentshavet skulle bli utsatt for leting og produksjon av olje og gass siden dag én.

Fagrådgiver i Bellona, Elisabeth Sæther, har merket seg at oljeselskapene har tatt i bruk argumentet om at Barentshavet er et robust område.

Hun påpeker at nettopp det at Barentshavet og nordområdene har færre dyrearter, men ofte større mengder av en art. Dette betyr igjen at næringskjeden blir kortere, og dersom det skulle skje noe med en art kan en annen art fort bli påvirket av ulykken. Sæther mener at StatoilHydro ikke lever opp til sitt miljøvennlige rykte.

– Det er bare å se til Petroleumstilsynets konklusjoner i avslaget på testboringen (7123/4-1S, red.) for å skjønne at de ikke er det, sier Sæther.

– Man skulle nesten tro at selskapet har hatt store mediastrategier for å komme til konklusjonene om Barentshavet, fortsetter hun.

En av skeptikerne til oljeindustriens interesse i nordområdene er rådgiver i naturvernsorganisasjonen WWF, Asle Rønning.

– Vi er veldig urolige for produksjon og leting i Barentshavet og nordområdene, og mener at olje og gasselskapene ikke tar sikkerheten på alvor, sier Rønning til Oilinfo Weekend.

– Man kan jo bare se på rapporten fra Petroleumstilsynet om avslag på testboring på Tornerosefeltet denne uken. Hele Barentshavet er et sårbart område, noe også regjeringen mener. De har lagt ut spesielle krav til 30 blokker i den 20. konsesjonsrunden som skal deles ut. Men noen av disse blokkene ligger for langt nord og noen er for nær sårbare områder på land, fortsetter Rønning.

Ekspertene sier
Havforskningsinstituttet, det største forskningsmiljøet på marine i Norge, har som oppgave å gi råd til det offentlige om akvakultur og økosystemer. Også om Barentshavet.

Så langt har ikke Havforskningsinstituttet funnet noen grunn til å stoppe produksjon og leting av olje og gass i Barentshavet og nordområdene.

– I våre nordlige havområder er det leting og produksjon under forutsetning av et nullutslipp med dagens teknologi, og vi mener det er forsvarlig å ha produksjon her, meddeler Ole Arve Misund, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet, til Oilinfo Weekend.

Misund gjør det likevel klart at det er forskjell på det åpne ishavet og den smale kontinentalsokkelen i Lofoten, Vesterålen og Troms II. Her frarådes olje og gass-produksjon, da det er store fiskeområder som gyter og holder til der.

– Mener du at norske oljeselskaper har gode nok sikkerhetsrutiner til å starte produksjon i dette området, med tanke på at StatoilHydro alene har hatt 58 rapporterte utslipp hittil i år?

– De kan nok bli bedre til å ta vare på sikkerheten. Det har vært to hendelser nylig, for eksempel Statfjordutslippet. Det kan jo være en tankevekker, svarer Misund.

Konklusjonen

PROTEST:Bellona har protestert mot oljeutvinning i Barentshavet siden dag én (foto: BELLONA).

Så langt er det kun seismiske undersøkelser som blir foretatt i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Troms II.

– Det er vel en agenda bak de seismiske undersøkelsene med tanke på utbygging av felter og installasjoner?

– Det kan godt hende, men vi (Havforskningsinstituttet red.) vil være klare på at dette ikke skal skje, konkluderer Misund.

Det finnes ingen sikre bevis på hva som kan skje dersom et olje eller kjemikalieutslipp i Barentshavet skulle forekomme. Men når menneskelige aktiviteter kan føre til store, negative konsekvenser som vitenskapelig sett er sannsynlig, men usikkert, er spørsmålet om tvilen skal komme miljøet og menneskene til gode.

Denne saken er hentet fra Oilinfo Weekend . Oilinfo Weekend er vårt ukentlige, mailbaserte nyhetsbrev som oppsummerer ukens nyheter og bringer frem menneskene bak nyhetene i oljebransjen. I tillegg presenterer vi mat/vin stoff, offshore-været og golftips.

Her bestiller du abonnement på Oilinfo Weekend. Tjenesten er gratis!
Weekend-redaksjonen kan tipses på magnus@oilinfo.no

Neste artikkelFlere LO-medlemmer støtter AP

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR