Konsulentselskapet Scanteam mener den norske regjeringens multimillionstøtte til styrking av fattige lands oljeforvaltning bør fortsette. – Men blikket bør løftes, sier prosjektleder Arne Disch.

Scanteams rapport baserer seg på undersøkelser gjort i Øst-Timor, Ghana, Mosambik, Uganda, Bolivia, Ecuador og Nicaragua. Etter disse undersøkelsene har Scanteam kommet fram til at “Olje for Utvikling”-programmet, som i 2012 hadde økt til 340 millioner kroner fra bare 43 millioner i 2005 per år, bør fortsette.

Begrenset kapasitet
I rapporten er det vektlagt at offentlige institusjoner har fått støtte av Olje for Utvikling til å bedre lovgivning, konsesjonstildeling og overvåking, og til gjennomføring av planene. Resultatene fra støtten til bedre ressursforvaltning er betraktet som god.

Rapporten sier at støttens omfang på finansforvaltningsfeltet har vært mindre, dels på grunn av begrenset kapasitet i Finansdepartementet her i Norge. Liten politisk vilje og svak kapasitet i flere partnerstater er årsaken til svakere resultater i det miljørelaterte arbeidet, heter det i rapporten. En medvirkende årsak er at miljørelatert bistand ble innført på et sent tidspunkt.

Ressursforbannelsen
Arne Disch, som har ledet arbeidet for Scanteam, forteller ti l Petro.no at det ligger et tungt arbeid bak evalueringen. Fire mann har evaluert ett land hver, mens en femte har dekket de Latin-amerikanske statene. I arbeidet har man snakket med informanter innen de aktuelle departementene i landene, man har snakket med oljeselskaper, samt frivillige organisasjoner. Funnene er ifølge Disch at bistandsarbeidet gjennom OfU bør fortsette, men med enkelte endringer.

– OfU er et godt og tungt program i den norske bistandsfloraen. Norge har stor troverdighet på dette området. Men det er en utfordring i det vi kaller ressursforbannelsen. Olje, gass og gruvedrift fører gjerne til mer korrupsjon og mindre demokrati. Med dette som bakgrunn har vi en bekymring for at OfU i dag har en litt for snever tilnærming, sier han.

Han forteller at den norske støtten på olje- og gassektoren begynte med en mer teknisk tilnærming til samarbeidet på 1980-tallet, der norske fagfolk dro til nye oljestater for å bidra med rådgivning til lokale myndigheter.

– I 2005 valgte man å løfte blikket for å gjøre en større innsats ved også å inkludere miljø og finansforvaltning. Nå bør blikket løftes igjen til i større grad å omfatte korrupsjon, skatteunndragelser og generelle styresettproblemer. Olje for utvikling må se bredere på dette, sier Disch.

Begrensninger i norsk organisering
Støtten i Olje for Utvikling er strukturert ut ifra hvordan petroleumsforvaltningen er organisert i Norge. Denne organiseringen samsvarer ifølge evalueringene ikke alltid med hvordan fagområdene er organisert i samarbeidslandene. Ifølge evalueringen til Scanteam har dette gjort at man har kommet sent i gang med arbeid relatert til sikkerhets- og risikostyringsarbeid, styresett, anti-korrupsjon og likestilling.

Videre sier evalueringen at OfU har prioritert samarbeid med offentlige institusjoner framfor ikke-statlige aktører.

Utfordringer
Evalueringen sier at det er en utfordring at de norske samarbeidspartnerne først og fremst er fag- og forvaltningseksperter. De oppgavene norske rådgivere står overfor særlig i de fattigere landene favner veldig bredt og krever mye annen kompetanse som pedagogisk kunnskap innen opplæring og veiledning i utviklingslandene. Ifølge evalueringsteamet kunne man i mye større grad bruke lokal kompetanse og regionale samarbeidspartnere.

– I vårt arbeid har vi også hatt utfordringer. Særlig er det tre punkter som er utfordrende. Vi må kunne språket i landet vi evaluerer. Deretter må vi forstå konteksten av olje og gass i landkonteksten, og vi må ha fagkunnskapen, sier Disch.

Han forteller videre at både styrken og svakheten i OfU er omtrent akkurat det samme.

– Norske miljøer har god kompetanse på olje og gass, spesielt offshore. Med dette har det også blitt bygget opp solide organisasjoner som Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Men utfordringen er at det gjerne er noe andre problemstillinger ute enn her hjemme. Om vi bruker norsk forvaltningskompetanse ute, er det annerledes enn i Norge, forklarer han.

Evalueringen peker nettopp på dette; at norske institusjoners rådgivning har lite erfaring med temaer som styresett, korrupsjon og likestilling. Derfor mener man at OfU-programmet bør utvides, ved at det gjøres mindre avhengig av norske institusjoners direkte deltagelse.

Anbefaler flere midler
En av anbefalingene er at Norge fortsatt bør prioritere OfU-programmet, og at programmet bør utvides i takt med etterspørselen fra utviklingslandene. Evalueringen sier også at det bør vurderes å gi OfU en tydeligere tildeling på statsbudsjettet fordi det letter planleggingsarbeidet på lengre sikt.

Det anbefales også å unngå for ensidig vekt på offentlig administrasjon, og at OfU bør opprettholde målene om fattigdomsbekjempelse, økonomisk, miljømessig og sosialt ansvarlig forvaltning av petroleumsressurser.

Leveres til UD
Ifølge Hans Peter Melby i Norad skal evalueringsavdelingen i Norad lage et oppfølgingsnotat til Utenriksdepartementet.

– Vår oppgave er å hente inn evalueringen, for så å lage et oppfølgingsnotat til Utenriksdepartementet. Dette notatet skal bygge på tre ting; selve evalueringen, innspillene fra berørte parter, og vår egen vurdering, forteller Melby.

Evalueringsavdelingen i Norad rapporterer ikke til Norad-direktøren, men direkte til UD.

Forrige artikkelGrevlingen med amerikansk sponsor
Neste artikkelEn real fagdag

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR