Det er store sprik mellom årsaksforhold i granskingsrapporter og intervjuede fagfolks synspunkter, viser en ny studie av brønnkontrollhendelser.

Offshorenæringen bør granske flere brønnkontrollhendelser og satse mer på tekniske tiltak, mener Petroleumstilsynet. En ny studie av brønnkontrollhendelser viser at mens resultatene fra granskingene i stor grad peker på teknologi som utløsende årsak til brønnkontrollhendelser, fokuserte fagfolkene i intervjuene gjennomgående mer på menneskets rolle enn teknologiens når de skulle forklare hovedårsaker til hendelser.
– At spriket mellom årsaksforhold i granskingsrapportene og i informantenes synspunkter er så stort er bekymringsfullt, og viser at det er god grunn til å granske flere hendelser, sier Monica Ovesen, fagleder i boring og brønn i Petroleumstilsynet til tilsynets hjemmesider.

Bakgrunnen for studien, som er gjennomført av SINTEF på oppdrag av Petroleumstilsynet og tar for seg årsaksforhold og tiltak knyttet til brønnkontrollhendelser i norsk petroleumsvirksomhet, var den negative utviklingen i perioden fra 2008 til 2011, da antall brønnkontrollhendelser økte fra 11 til 28 hendelser årlig. Fra 2003 til 2010 ble kun ti av totalt 146 brønnkontrollhendelser gransket. Tilsvarende ble 130 hydrokarbonlekkasjer gransket i en tilsvarende periode.

– Hver brønnkontrollhendelse er unik, noe som understreker behovet for mer gransking. Selv om det er mange likhetstrekk mellom hendelser som «Deepwater Horizon,» «Montara»-ulykken utenfor Australia og gasslekkasjen på Gullfaks C i 2010, er det også store forskjeller. Jo mer vi gransker, jo mer lærer vi om årsaksforholdene rundt hendelsene og kan dermed iverksette de rette risikoreduserende tiltakene, sier Ovesen.

Vi satse på tekniske tiltak
Studien viser at andelen tekniske tiltak i næringen er lav. Dette til tross for at en stor del av de utløsende årsakene fra granskingsrapportene kan relateres til teknologi. Ifølge Ptil trekker flere av informantene fram behov for bedre systemer for presentasjon av sikkerhetskritisk informasjon for borer og borevæskeingeniør, i tillegg til bedre alarmer.

– Det ligger et stor potensiale i å få på plass bedre tekniske systemer rundt tidlig deteksjon av en brønnkontrollhendelse og kommunikasjon i boreoperasjonene. Hvis sikkerhetskritisk informasjon om en brønns tilstand spres til alle involverte i en operasjon kan man i større grad hindre at viktig informasjon blir oversett, sier Monica Ovesen.

I tillegg til mer gransking og økt satsing på tekniske tiltak peker studien ut to andre hovedutfordringer som næringen bør ta tak i: Rammebetingelser for god samhandling og økt satsing på risikoanalyser.

Neste artikkelFlere LO-medlemmer støtter AP

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR