Olof Palme orienterte som ung studentpolitiker amerikanerne om svenske venstreaktivister. Han samarbeidet også tett med CIA, som ville verve ham som agent.

NTB

Det skriver Dagens Nyheter som har fått tilgang til tidligere hemmeligstemplede dokumenter fra den amerikanske ambassaden i Stockholm.

Dokumentene viser blant annet hvordan Palme som 23 år gammel studentpolitiker, overfor den amerikanske diplomaten Robert F. Woodward, navnga svenske venstreaktivister som hadde deltatt på en kommunistdominert konferanse i Praha.

Aktivistene som sosialdemokraten Palme navnga tilhørte alle den venstreradikale gruppen Clarté, mens han hevdet å ha glemt navnene på de øvrige svenskene som var med på konferansen, viser et av notatene.

Opprørt enke
Enken etter Gunnar Svantesson, en av dem som ble navngitt av Palme, er svært opprørt over opplysningene.
– Gunnar egnet seg først og fremst til å samle underskrifter mot atombomben, noe som er en hederssak i dag. Jeg er stolt over at han var så framsynt, sier Helena Zymler-Svantesson.
Enken etter Hans Göran Franck, som også ble navngitt, er ikke ukjent med Palmes kontakt med amerikanerne.

– Det er vanskelig å vite hvordan hans kontakter med den amerikanske ambassaden egentlig var på den tiden. De kan ha vært både overfladiske og dype, sier Ingjerd Lindgaard-Franck som selv tilhørte Clarté.

Tidsånden
Professor i samtidshistorie, Kjell Östberg, gir om få uker ut den første delen av en stor biografi om Olof Palme, som ble drept i et attentat i Stockholm i 1986. Han er ukjent med opplysningene.

– At Olof Palme overlot navn på svensker til den amerikanske ambassaden, må ses på bakgrunn av tidsånden under den kalde krigen, sier Östberg.

– Dette var på samme tid som sosialdemokratene bygde opp registre som senere ble til IB. Det ble også opprettet som et ledd i å tilfredsstille amerikanske interesser, sier han.

For venstreradikale svensker som kom i USAs søkelys, kunne det få alvorlige konsekvenser.
– Under andre verdenskrig ble jo svenske kommunister internert, sier Östberg.

Overrasker ikke
Palmes kontakt med amerikanerne, overrasker likevel ikke. I 1948 kom han hjem etter et studieår i USA, og bare noen måneder senere etablerte han kontakt med CIAs stasjonssjef i Stockholm.

Den tidligere agenten Tom Farmer fortalte senere hvordan CIA ønsket Palme som agent.
– Olof Palme og Tom Farmer arbeidet sammen om studentspørsmål i Tyskland i 1949. De hadde et nært samarbeid, og det er uklart hvordan dette forholdet egentlig var, sier den amerikanske statsviteren Karen Paget til Dagens Nyheter.

Farmer advarte sin sjef mot å forsøke å verve Palme, og mente det ville virke mot sin hensikt.
– Han var en svensk patriot og jeg var en amerikansk patriot, hvorfor begynne å nøste i hvem som styrte hvem, sa Farmer for noen år tilbake.

Svensk etterretning
Tidligere har det kommet fram at Palme etter sine studiereiser bak jernteppet rapporterte til den militære etterretningstjenesten i Sverige, der han på begynnelsen av 1950-tallet også hadde jobb som analytiker.

Palme var også med på å bygge opp såkalte Stay behind-grupper i Sverige, topphemmelige grupper som skulle aktiveres i tilfelle en sovjetisk invasjon.

– Innen den militære etterretningstjenesten kjente man godt til Palmes samarbeid med amerikanerne og CIA, sier Ingemar Engman som selv har bakgrunn fra det omstridte Informationsbyrån (IB), den hemmelige etterretningsorganisasjonen sosialdemokratene bygde opp i Sverige.

– Men Palme var ingen CIA-agent. Hans egne interesser og overbevisning sammenfalt imidlertid med amerikanernes etterretningsstrategi på denne tiden, sier Engman.

Forrige artikkelTyskere og briter ut mot skyhøye lederlønner
Neste artikkelOlje-Norge i overgangsalderen

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR