Norsk oljevernforening for operatørselskap har, på vegne av oljeselskapene, én oppgave – å begrense skadene dersom norsk sokkel skulle rammes av et større oljeutslipp. 

Men hvordan er det egentlig å bruke all sin tid og energi på å forberede noe som alle håper og tror aldri vil skje?

– Vår oppgave er å være klar hvis og når det skjer. Uansett om det er i Barentshavet eller i Nordsjøen. Om det er storm eller solskinn. Den dagen ulykken skjer, så må vi være klar. Og der ligger motivasjonen til alle forberedelsene, øvelsene og planleggingen, sier administrerende direktør Leif Joar Kvamme i NOFO til petro.no.

Dette har de lært av Macondo
Macondo-ulykken var en oppvekker for hele industrien. Men for NOFO var ulykken i Mexicogulfen samtidig en gylden anledning til å lære av andres erfaringer, på godt og vondt. 

– Etter Macondo har industrien tatt store grep teknisk og organisatorisk. Erfaringene innen oljevern, som er vårt ansvarsområde, har vært at kvalitet trumfer kvantitet. Å bruke riktige ressurser på rett tid og rett sted, vil være avgjørende for å begrense skadene. I Mexicogulfen var det 40.000 mennesker i aktivitet i 90 dager, men aksjonene kunne med fordel vært bedre koordinert. Det har vi notert oss, sier Kvamme.

Startet i 1978
Bravo-utblåsningen på Ekofisk i Nordsjøen i 1977 var den direkte årsaken til at NOFO ble etablert i 1978. Ulykken medførte betydelig satsing på utvikling av norsk oljevernteknologi. Den første oljeopptakeren og en ny type oljelense ble utviklet. Nye generasjoner havgående oljevernutstyr ble siden utviklet og levert på 80- og 90-tallet.

I 2017 består NOFO av 35 faste medarbeidere. I tillegg har foreningen tilgang på 140 fartøy, sju utstyrsdepot langs kysten og tusenvis av mennesker i beredskap gjennom 300 ulike avtaler. Alle står klare dersom uhellet skulle være ute. 

Så langt har behovet aldri meldt seg. Heldigvis. 

– Det er et voldsomt puslespill, men det er dette som er jobben vår, sier Kvamme.

Mekanisk oppsamling
Mens andre land hovedsakelig konsentrerer seg om metoder for kjemisk oppløsning (dispergering) av et eventuelt oljeutslipp, har man i Norge ambisjon om mekanisk innsamling av «grapset». 

– Oppsamling er plan A, men dispergering er også en metode vi vil benytte dersom det er mest hensiktsmessig. Oppsamlingsutstyret vårt består blant annet av flere hundre meter lange lenser som brukes til å hindre spredning av oljen og skimmere som benyttes til å suge den opp. Og jo nærmere land man kommer, jo mindre og mer mobilt blir utstyret.

Leder internasjonalt nettverk
Kvamme tok nylig over ledervervet i Global Respons Network, som er et internasjonalt nettverk for oljevernorganisasjoner. Gjennom nettverket utveksles kunnskap og erfaring på tvers av landegrenser.

– GRN er et utrolig viktig kompetansenettverk innenfor en stor og viktig bransje, og det at vi får dette ansvaret viser hvor stor respekt den norske oljevernberedskapen nyter i utlandet. Jeg gleder meg til å arbeide tettere med de mest erfarne ressursene i nettverket og både bringe kunnskap hjem og dele med erfaringer og innsikt vi har i Norge, sier han.

Forrige artikkelNy kontrakt får denne riggen ut av opplag
Neste artikkelGullfaks B får forlenget levetiden til 2036

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR