En mulig petroleumsvirksomhet vil blant annet føre til befolkningsvekst i Lofoten, Vesterålen og Senja, ifølge Kunnskapsinnhentingen (KI) fra regionen.

Menon Business Economics har i samarbeid med Kunnskapsparken i Bodø og Universitetet i Nordland utarbeidet en rapport om status og fremtidsutsikter for lokalsamfunnene i området fra Namsos til Tromsø. Formålet med rapporten er å gi en oversikt over aktivitetsnivå, verdiskaping og sysselsetting i lokalt og regionalt næringsliv og offentlig sektor i området. Rapporten tar for seg alle regionene som omfattes av kunnskapsinnhentingen, og behandler regionene Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe).

Negativ befolkningsutvikling
Ifølge rapporten har området de siste 20 årene hatt en negativ befolkningsutvikling, med unntak av Midt-Troms og Salten. LoVeSe-regionen har i alt 72.817 innbyggere, fordelt på Lofoten med 23.569 innbyggere, Vesterålen med 30.029 innbyggere og Senja-regionen med 19.219 innbyggere.

– LoVeSe har samlet hatt en nedgang i befolkningen på seks prosent de siste 20 årene. Nedgangen er sterkest i Vesterålen som har hatt en negativ befolkningsutvikling på syv prosent. I samme periode har Norges befolkning vokst med 15 prosent. Folketallet for aldersgruppen 20-40 år i LoVeSe har falt med over 20 prosent de siste 20 årene. Nedgangen i Norges befolkning totalt sett har i denne aldersgruppen vært på fire prosent. Av regionene i LoVeSe er det Vesterålen som har den sterkeste nedgangen med 25 prosent, heter det i rapporten.

Rapporten viser også det er andelen eldre er flere og vokser raskere i LoVeSe enn i Norge som helhet. LoVeSe-regionen har like høy andel med utdanning på videregående skole som analyseområdet og resten av Norge, men har en vesentlig lavere andel med universitets- og høyskoleutdanning – 18 prosent i LoVeSe mot 26 prosent for hele Norge. Ifølge rapporten gjenspeiler utdanningsnivået i LoVeSe et arbeidsliv der det er behov for relativt flere arbeidstakere med grunnskole og videregående opplæring, og færre med høyere utdanning. Når det gjelder sysselsettingsnivået totalt sett, har LoVeSe-regionen en lavere andel sysselsatte av befolkningen i arbeidsfør alder enn landsgjennomsnittet – 74 prosent nasjonalt mot henholdsvis 68 prosent for LoVeSe.

Rapporten viser at det i LoVeSe i dag kun et fåtall bedrifter som har direkte leveranser til petroleumssektoren. Det meste av leveransene til petroleumssektoren i området som er analysert er knyttet til støtte- og servicefunksjoner, som utgjør 41 prosent. Nest største kategori er konstruksjon, fabrikasjon, modifikasjon og vedlikehold som utgjør 24 prosent. Helgelandskysten, med sin tilknytning til pågående aktivitet i Norskehavet, dominerer i analyseområdet.

Anslag for fremtiden
Det er også utarbeidet anslag for fremtidig sysselsetting og verdiskaping. Her er det en variasjon i vekstratene mellom regionene, som kan forklares med utgangspunkt i den eksisterende næringsstrukturen, samt den lokale veksten som regionen har erfart i perioden 2004-2010. Veksten fremover vil være avhengig av hver enkelt regions eksponering mot ulike næringer i dag.

Menon forventer at veksten frem mot 2020 vil bli sterkest innen maritim og offshore, etterfulgt av bygg og anlegg og fiske og oppdrett. For LoVeSe er det forventet lavere vekst enn for mange av de andre regionene i analyseområdet.

Erfaringer fra andre regioner
Norut har også utarbeidet en rapport, som oppsummerer nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger av petroleumsvirksomhet. Studien tar utgangspunkt i erfaringer fra Kristiansund-regionen, Aukra (Nyhamna), Romsdalsregionen, Tjeldbergodden, Sandnessjøen, Harstad og Hammerfest. Disse regionenes berøring med petroleumsvirksomhet har kommet på ulike tidspunkter og på ulike måter, og danner et bakgrunnsbilde for å vurdere hva som kan forventes av effekter på land ved petroleums- aktivitet i det nordøstlige Norskehavet.

Ringvikrninger
Norut viser til ringvirkninger fra petroleumsaktivitet i de ulike regionene. Ulike forutsetninger for de forskjellige lokasjonene har gitt ulike utslag med tanke på ringvirkninger. Dette betyr at steder med etablerte industrielle virksomheter, eksempelvis verfts- og verkstedsindustri eller petroleumstjenestenæring, har et bedre utgangspunkt for å tilpasse seg etterspørselen fra petroleumsindustrien enn regioner uten slike virksomheter.

– Ringvirkninger inntreffer i alle faser av petroleumsvirksomheten (leting, utbygging og drift) og for felt til havs og landanlegg, viser rapporten:

Erfaringer fra Kristiansund viser at omtrent en fjerdedel av årsverkene for dette området relaterer seg til leting. Det er spesielt aktivitet knyttet til helikopter- og forsyningsbaser som der har gitt regionale ringvirkninger.

For utbyggingsfasen vil ringvirkningene være avhengig av om det er en utbygging til havs eller et landanlegg. Utbygginger på land gir større innslag av enklere leveranser som er mer tilpasset lokale leverandører. Både for landanlegg og utbygginger til havs er erfaringen at hoveddelen av utbyggingsarbeidet gjøres av etablerte aktører utenfor regionene.

For driftsfasen kan de regionale ringvirkningene være betydelige og vare over lengre tid. Steder som betjener felt i drift til havs, som for eksempelvis Kristiansund, og landanlegg, eksempelvis Aukra og Hammerfest, har et høyt antall sysselsatte knyttet til petroleumsvirksomhet.

Ifølge rapporten kan Brønnøysund og Sandnessjøen oppleve tilsvarende i fremtiden. Regionale effekter av en petroleumsutbygging oppstår både rundt basene og landanleggene i tillegg til mer omfattende regionale ringvirkninger, spesielt i byene.

Vekst i regionale kompetansebedrifter har ifølge rapporten stor betydning, og kan skape grunnlag for leveranser utenfor regionen og på sikt føre til internasjonal aktivitet. Konkrete elementer som kan styrke lokale og regionale ringvirkninger er blant annet tilrettelegging for lokal tilstedeværelse av bedrifter som skal levere driftstjenester som vedlikehold og modifikasjoner og vilkår knyttet til pendling. Styrket infrastruktur for nedkorting av reisetid og viktigheten av regional enighet om geografiske senter for petroleumsvirksomhet trekkes også frem.

Samfunnet ellers
– Utover de direkte sysselsettingseffekter vil petroleumsvirksomhet også medføre økte kommunale inntekter i form av skatt på formue og inntekt og rammeoverføring som følge av økt sysselsetting og høyere gjennomsnittelig lønnsnivå. Befolkningsvekst bidrar til større rammeoverføringer fra staten, og eiendomsskatt kan komme fra enkelte typer infrastrukturinvesteringer, heter det videre.

Når det gjelder skatteinntekter viser Norut til at kommunene Aukra og Hammerfest fikk en sterk vekst i skatt på inntekt og formue i utbyggingsfasen og i driftsfasen. Disse kommunene hadde svært høye inntekter fra inntektsskatt de to siste årene av utbyggingsperioden.

– Utbyggingen av Snøhvit har medført at befolkningsutviklingen i Hammerfest gikk fra nedgang til vekst. Videre har befolkningssammensetningen endret seg og nedgangen i befolkningen i alderen 20-39 år har snudd til vekst. I tillegg har Hammerfest gått til en situasjon med fødselsoverskudd, viser rapporten.

Ifølge rapporten har antall sysselsatte for driftsperioden tatt seg opp mot toppnivået mot slutten av utbyggingsperioden, mens folketallet har fortsatt å øke fram mot 2012 som følge av at flere av de sysselsatte slo seg ned i regionen. Ungdommers holdinger til petroleumsvirksomhet i regionen viser at olje- og gassektoren har bidratt til å gjøre Finnmark mer attraktivt som bosted og gitt ungdommen mer positive holdninger til framtidig arbeid i olje- og gassektoren.

Neste artikkelFlere LO-medlemmer støtter AP

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR