Den nye olje- og energiministeren, Odd Roger Enoksen (Sp), mener det ligger i kortene at han blir en brubygger mellom partiene i den nye regjeringen.,
NTB

Da han mandag hadde avsluttet den formelle seremonien med sin forgjenger, Thorhild Widvey (H), sa Enoksen uoppfordret at han regnet med å legge seg på en energipolitisk linje som kan forene de tre regjeringspartiene.

Han mente det var en kjent sak at det viktigste spørsmålet som partiene ikke har sammenfallende standpunkter i, handler om oljeleting og oljeproduksjon i nordområdene.

Verdiskaping
Det var under Bondeviks siste regjeringsomdannelse Thorhild Widvey bokstavelig talt kom feiende inn i Olje- og energidepartementet, som motstrebende ble oppgitt av Einar Steensnæs (KrF).

I en taleflom fra heisen og inn til kontoret forsikret hun den gang at det nå virkelig skulle bli fart i letevirksomheten. Mandag sa hun til Enoksen at departementet var det mektigste og viktigste i regjeringen. Nå følte hun seg trygg på at Senterpartiets tidligere leder ville sørge for at oljevirksomheten fortsatt sikret verdiskapingen i distriktene.

Deretter forlot hun et departement der hun ville så mye, men rakk så lite. Denne gang gikk hun gjennom korridoren i taushet.

Fisk og olje
Den nye olje- og energiministeren forsikret at olje- og gassvirksomheten også under hans styre vil være en internasjonal næring som skaper mange arbeidsplasser i Norge.

Brubyggerrollen ville han ikke si mer om enn at Soria Moria-erklæringen var et godt kompromiss å legge til grunn for energipolitikken.

På spørsmål sa Enoksen seg enig med den nye fiskeriministeren i at det er plass både til fisk og olje i Barentshavet. Det vil si: ringreven Enoksen sørget for å bruke ordet «bør» være plass til.

Enoksen, som var kommunalminister i Bondeviks første regjering, plasserte seg med naturlig trygghet i statsrådsstolen. Oppgaven kom overraskende, men han etterlot ingen tvil om at han svarte ja med glede.

Med sin evne og vilje til å være brubygger i saken der Enoksen selv mener «det er størst avstand mellom partiene», er det neppe noen grunn for Jens Stoltenberg til å beklage at Marit Arnstad valgte familien fremfor politikken. (©NTB)

Forrige artikkelForbereder seg på Marit Arnstads avgang
Neste artikkelFagorganiserte lever farlig i mange land

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR