EUs klimapakke kan tvinge Norge til storsatsing på vindkraft og andre fornybare energikilder. Innen 2020 må antall vindmøller være mangedoblet.

NTB

– EU drar Norge i mer fornybar retning. For å følge kravene må vi nå cirka 30 årlige terrawattimer i ny fornybar energi innen 2020, sier Marius Gjerset i ZERO.

Marius Holm i Bellona mener omtrent en tredel av målet kan nås ved å fase ut fyringsolje og bruke bioenergi i stedet.
– Det kan gi anslagsvis 10-12 TWh. I tillegg må vi ha virkemidler for fornybar kraftproduksjon, altså vindkraft og opprustning av vannkraft for å få høyere produksjon, sier Holm til NTB.

Kraftig økning
NTB har bedt ZERO og Bellona anslå hva kravene til satsing på fornybar energi fra EU kan komme til å bety for Norge på grunn av EØS-tilknytningen.

I klimapakken fra Brussel er det fastsatt et mål for hvert enkelt EU-land. Norge er ikke med i denne byrdefordelingen. Hvilket mål som skal gjelde for Norge vil trolig bli gjenstand for forhandlinger med EU-kommisjonen. Organisasjonene mener likevel det er rimelig å anta at Norge ikke vil slippe billigere unna enn Sverige.

* EU-kommisjonen har som mål å øke andelen fornybar energi til 20 prosent i hele Unionen gjennom varierende krav til hvert enkelt land. Sverige må øke sin andel fornybar energi fra ca. 40 til 49 prosent innen 2020. Det innebærer ifølge svenske energimyndigheter at det må planlegges for 30 TWh vindkraft innen 2020.

* Det totale energiforbruket i Norge var på 327 TWh i 2006. Av dette kom 137 TWh fra fornybare energikilder. Dersom Norge, som Sverige, må øke andelen med 9-10 prosentpoeng fram til 2020, innebærer det en økning på noe over 30 TWh i ny, fornybar energi. Det tilsvarer rundt en firedel av Norges samlede strømproduksjon.

Vindmøller
For å nå målet om 30 TWh i ny fornybar energi fra 2020, må satsingen på vindkraft styrkes, mener ZERO og Bellona.

– På Ytre Vikna i Nord-Trøndelag planlegges et stort vindkraftprosjekt som skal gi 0,8 TWh med 100 store vindmøller. Det viser at vi trenger flere tusen nye vindmøller i Norge fram mot 2020. Det er snakk om store investeringer til et nødvendig klimatiltak og langt fra noen teppelegging av kysten, sier Gjerset.

Til sammenligning finnes det per i dag totalt 153 vindmøller i Norge, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat.

For å følge den såkalte lavutslippsbanen, må Norge ifølge Lavutslippsutvalget nå et mål om 16 TWh i ny fornybar kraft innen 2020, dersom renset gasskraft tas med. Av dette stammer 6-7 TWh fra vindkraft.

EU-press
I klimaforliket mellom regjeringspartiene, Høyre, KrF og Venstre loves det sterkere satsing på fornybar energi. Gjennom forskning, grønne sertifikater, småkraft og vindmøller til havs skal Norge bli et lavutslippssamfunn.

– Signalene er gode, det er en betydelig økt satsing, men klimaforliket sier ikke noe om nivået på fornybar energi. Gjennom EUs klimapakke tvinges Norge til å forholde seg til et bindende mål, noe som innebærer at tempoet i utbyggingen av fornybar energi må øke, sier Marius Gjerset i ZERO.

Marius Holm i Bellona sier det slett ikke er noen umulig oppgave for Norge å nå målet om 30 TWh. Gjerset i ZERO er enig:
– Målet er absolutt ikke for høyt. Norge er blant de best stilte i Europa når det gjelder vindressurser og vi har også et betydelig potensial for bioenergi, sier Gjerset.

Forrige artikkelEU-kommisjonen vedtar omfattende klimaplan
Neste artikkelFortsatt oppgang på børsene i Asia

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR