Først av alt; takk for en varm mottakelse.

Vi har nå drevet petro.no i sju måneder, og vi er glade og takknemlige for mottakelsen fra industrien. Takk til lesere, tipsere og annonsører. Vi verken ville eller kunne gjort det uten dere.

Målet for gründerprosjektet vårt står fortsatt fjellstøtt; å skape industriens beste nyhetskanal og dermed også den mest attraktive markedsplassen.

Som et ledd i dette arbeidet, lanserer vi nå en særs viktige nysatsing for petro.no, éndagskonferansen Petrolive:Riggvedlikehold.

Å identifisere forretningsmuligheter for leverandørindustrien, er en viktig del av journalistikken vår. Og vi ser store muligheter innen markedet for klassing, vedlikehold, reaktivering og vinterisering.

Her forklarer John Økland, riggjournalist og daglig leder i petro.no, hvorfor:

Femårsklassing av rigger
Tradisjonelt har slike klassinger, SPS, vært store prosjekter utført ved kai på et av verftene som er gode på å håndtere disse oppdragene. Sluttregningen på en klassing har variert voldsomt – fra 25 millioner dollar til over 150 millioner dollar.

Denne tiden synes å være forbi, og riggselskapene forlanger nå at leverandørene kan bidra til kontinuerlig klassing offshore. Og når riggen først skal til kai, må nedetiden være minimal. Dette har bakgrunn lave dagrater og ditto marginer, som igjen krever at inntektene ikke stopper opp, slik de oftest gjør når riggen sendes til kai.

Skal man ha en sjanse i dagens klassemarkedet, må man kunne levere offshore på en rigg i arbeid. Og nye krav skaper nye muligheter.

Løpende vedlikehold og modifikasjon
Det vil alltid være et behov for vedlikeholdsoppgraderinger på rigger i operasjon. De som kan gjøre dette mest effektivt offshore, vil bli vinnerne. Riggselskapene har ikke råd eller tid til feil – og trenger forutsigbarhet fra sine leverandører.

Det vil også være behov for modifikasjoner og installasjoner av for eksempel tredjepartsutstyr. Mange av riggkontraktene som kommer er for et lite antall brønner. Dermed vil bytte av oppdragsgiver skje langt oftere. Krav og ønsker vil variere fra oljeselskap til oljeselskap. Dermed kan en utstyrspakke valgt av oljeselskap 1 bli vraket av oljeselskap 2. Da må gammelt utstyr av og nytt inn.

Reaktivering
Selv om listen med rigger i opplag er lang nå, er det en rekke kontrakter i spill både i Norge og på britisk side av grensen. Når riggene skal reaktiveres, vil det være «alle mann til pumpene». De varmeste riggene vil med all sannsynlighet gå først ut, men etter hvert er det sannsynlig at noen av de med større reaktiveringsbehov også må inn i markedet.

Flere store riggkontrakter er på gang. Skarfjell, Dvalin, Fenja, Fogelberg, Snorre 2040, Snadd, Statoils rammeavtaler for to rigger, Trestakk, Yme og Aker BPs riggallianse. For å nevne noen.

Ja, en del av riggene som er på kontrakt i dag vil spise av denne kaken. Men det må også hentes flere ut fra kaiene. Spørsmålet blir da; hvem kan tilby de beste produktene og tjeneste som  riggselskapene trenger for å få riggene klare.

Vinterisering
Selv om Korpfjell og flere andre prospekter i Barentshavet har skuffet, har oljeselskapene med Statoil, Lundin og Aker BP i spissen, klokkertro på nye funn og økt aktivitet i nord. De planlegger sine boreprogrammer med den forutsetning at riggmarkedet kan levere helårsrigger. Flåten av vinteriserte rigger er per i dag tynn. Så her ligger store muligheter for riggselskapene. Men for å sikre seg disse oppdragene, trenger de hjelp fra leverandørindustrien til klargjøring av riggene.

Vinterisering er komplisert og kan gjøre i ulik grad og på forskjellige måter. Her vil være oppdrag til både eksperter på dette fagfeltet og verft som kan støtte.

Alle disse temaene vil bli grundig belyst på Petrolive: Riggvedlikehold på Flesland 3. oktober. Allerede én måned før har vi over 60 påmeldte, men med god plass til flere.

Se konferanseprogram, deltakerliste og meld deg på her!

Forrige artikkelKutter Johan Sverdrup-prisen med 5 milliarder
Neste artikkelSendte flotell vekk fra Goliat etter eksosproblemer

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR