Rødgrønn strid førte til at den forrige regjeringen nesten ikke besluttet noe ting, mener Ramm.

Hans Henrik Ramm
• Tidligere høyrepolitiker
Statssekretær i Olje-
og energidepartementet 1981 til
1983
Politisk rådgiver i
Finansdepartementet
1983 til 1985
Vararepresentant på Stortinget
1985 til 1989.
Forfatter og journalist
Har drevet Ramm Kommunikasjon
siden 1986.
• Redaktør for Norsk Oljerevy
mellom 1990 og 1998.

Sett med oljeselskapenes øyne er situasjonen på norsk sokkel alvorlig. Produksjonen faller fortere enn antatt, Barentshavet skuffer, leteaktiviteten de siste ti årene har gitt mange, men små funn som ikke viser igjen på produksjonsratene og selskapene har ikke fått tilgang på nye leteområder på 15 år.

Dette synet deler også Oljedirektoratet og petroleumsstrategisk rådgiver og tidligere høyrepolitiker Hans Henrik Ramm.

Da Oljedirektoratet la fram ressursrapporten for norsk sokkel 1. september, ropte direktør Bente Nyland varsku og minnet politikerne om at så mye som hver tredje krone på statsbudsjettet stammer fra oljevirksomheten på sokkelen – og at dagens «støvsuging» ikke gir nok ressurser.

– Hvis Norge skal fremstå som en sikker olje- og gassleverandør for Europa i framtiden må man ha nytt areal. Dette dreier seg om Norges «standing» i Europa. Inntektene fra petroleumsvirksomheten går også rett inn i statsbudsjettet, og det får konsekvenser om man velger enten å åpne opp nye områder eller å ikke gjøre det. Vi legger fram fakta, så er det opp til politikerne om vi skal ta med ressurser eller ikke ta dem med, sa Bente Nyland til Petro.no.

Les også: Støvsuging gir ikke nok ressurser
Les også: OD skrur ned Barents-forventningene

– Kuttet forbindelsen mellom fagmiljøene og Stortinget
Hans Henrik Ramm frykter at Stortinget ikke forstår alvoret i situasjonen.

– Bransjen går opp og ned, men hittil har alle trodd at ny leting kommer til å gi nye funn som gir nye oppturer. Nå kan vi ikke lenger regne med det, siden vi har strupet tilgangen til nye leteområder. Derfor er dagens situasjon farlig, sier Ramm til Oilinfo Weekend.

– Problemet er at regjeringen ikke har lagt fram en oljemelding eller energimelding siden 2004. Stortinget er derfor ikke informert om situasjonen, og har ikke mulighet til å forstå hva som skjer. Den rødgrønne regjeringen har kuttet forbindelsen mellom fagmiljøene og de folkevalgte, hevder Ramm.

Dette blir den nye regjeringens viktigste oppgaver, mener Ramm; En oljemelding som trekker de lange linjene og gir et klart bilde av dagens situasjon, og åpning av nye områder. Viktigst i første rekke er Lofoten og Vesterålen. Deretter må Jan Mayen og Barents Nord åpnes, mener Ramm. For at dette skal bli en realitet, må Arbeiderpartiet vise muskler, legger han til.

BORT MED KRISTIN HALVORSEN: Folket har talt, mener Hans Henrik Ramm. Han håper at Arbeiderpartiet viser muskler mot både Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og selv tar over Olje- og energidepartementet. Foto: RUNE KONGSRO

Vil ha AP-styrt Olje- og energidepartement
– I forkant av valget gikk Kristin Halvorsen ut og sa at velgerne skulle stemme på to ting; først en rødgrønn regjering, deretter hvor stor innflytelse SV skulle få. Nå må Arbeiderpartiet ta SV på ordet. Velgerne valgte rødgrønt, men de valgte også bort SV, sier Ramm, som også er fornøyd med at Venstre gjorde et dårlig valg og at de fire grønne partiene til sammen gikk tilbake med seks prosent.

Et naturlig utfall av valget er derfor at Arbeiderpartiet overtar kontrollen over Olje- og energidepartementet, mener han.

– Ressurspotensialet er fremdeles veldig stort på norsk sokkel, men veien videre krever dristige beslutninger, dristige løp, politikere som får ting gjort og skapt kontinuitet, sier Ramm – som også etterlyser alternative løsninger for det uavklarte området mellom Norge og Russland i Barentshavet.

Lofoten, Vesterålen og Jan Mayen er de eneste viktige gjenværende leteområdene som det ikke er knyttet utenrikspolitiske problemstillinger til. I Barentshavet Nord og den uavklarte sonen mot Russland i Barentshavet støter Norge imidlertid på utenrikspolitiske utfordringer. Her mener Ramm norske myndigheter er for feige.

– Ikke vær så pysete
– Vi kan ikke være pysete på alle områder og være redde for både miljøorganisasjoner, russerne og for å satse skikkelig på teknologi, sier Ramm.

Han mener Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg viste lovende takter i nordområdestrategien for fire år siden, men at oljeperspektivet har forsvunnet underveis. Ramm etterlyser større kreativitet, for eksempel i delelinjespørsmålet.

– Vi må åpne for felles utnyttelse med Russland, og bli enig om at uansett hvor delelinjen går så skal inntektene deles. Dette kan det tenkes at russerne er for, men at Norge er imot. Vi vet ikke fordi det bare diskuteres bak lukkede dører i Utenriksdepartementet, sier Ramm.

Barents Nord er lettere, mener han.

– Barents Nord er ubestridt norsk sokkel, om det er innenfor Svalbardtraktaten eller ei, og man må kunne snakke om dette og diskutere hva man vil gjøre her. Russerne vil sikkert kreve oppsyn med tanke på fiske, og EU er kjempeinteresserte i at vi går videre. Det er sikkert russerne også. Så kan vi legge inn dristige sukkerbiter om at fem prosent av inntektene kan gå til et barnefond eller FN.

– Problemet her er skattlegging. Men vi må være villige til å se på alternative løsninger, sier Ramm, som mener regjeringen er preget av risikoaversjon.

Tror befolkningen ønsker målbevisst åpning

– Men petroleumsvirksomhet i disse områdene vil vel uansett være upopulært i befolkningen?

– Valget tyder ikke på det. Media tenker annerledes enn folk flest, sier Ramm, som mener at oljevirksomheten blir stemoderlig behandlet i media. Han minner om at den norske befolkningen er et utdannet folk som ikke tror på tabloidene.

– På spørsmål om hva de tre viktigste oppgavene for landets neste olje- og energiminister blir svarte SV før valget kraftig satsing på fornybar energi, å pålegge StatoilHydro å satse minst like mye på ny energi som selskapet gjør på olje og å sikre varig vern av Lofoten, Vesterålen, Senja, Jan Mayen og andre sårbare havområder. Hva er din kommentar til det?

– Dette er oppskriften på hvordan man skal oppnå ingen verdiskapning, sier Ramm.

– Styrk kompetanseklyngene
Han mener også at SV gjør en kraftig feilvurdering når partiet tror man kan kaste «to kilo kompetanse innen utvikling av avansert subseautstyr fra Sørlandet» oppi et kokekar og få ut «to kilo kompetanse på alger i Lofoten», som han sier.

– Det er riktig at Norges viktigste ressurs er human- og kunnskapskapitalen, men den er knyttet til de konkrete kompetanseområdene der Norge er verdensledende og kan ikke bare omplasseres – og særlig ikke til områder der andre land allerede har besatt lederposisjonene.

Norge har tre sterke klynger; petroleumsvirksomhet, maritim virksomhet og marin virksomhet. Disse må politikerne nøre opp om, mener han.

– Hvorfor står striden nå om akkurat Lofoten og Vesterålen?

– Det er fordi vi har stelt oss slik at det er dit veien går først. Hvis industrien ikke skal slippe til her, måtte man ha tenkt helt annerledes. Da burde regjeringen allerede ha satset massivt på polarteknologi, utenrikspolitikk og løsning med russerne og på Jan Mayen. Men dette illustrerer jo mangelen på en langsiktig plan, mener Ramm.


Les også:
Kampen om Lofoten og Vesterålen står i 2013
Les også: Dette vil de rødgrønne

Mer om: Dette er Svalbardtraktaten (ekstern lenke)
Mer om: Petroleumsvirksomhet i Barentshavet (ekstern lenke)

Denne saken er hentet fra Oilinfo Weekend . Oilinfo Weekend er vårt ukentlige, mailbaserte nyhetsbrev som oppsummerer ukens nyheter og bringer frem menneskene bak nyhetene i oljebransjen. I tillegg presenterer vi mat/vin stoff, offshore-været og golftips.

Her bestiller du abonnement på Oilinfo Weekend . Tjenesten er gratis!
Weekend-redaksjonen kan tipses på magnus@oilinfo.no

Neste artikkelFlere LO-medlemmer støtter AP

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR