Det nye forskningssenteret for økt utvinning legges til Universitetet i Stavanger (UiS)., F.v. bak: Forskningsleder Aksel Hiorth (IRIS), Professor Svein M. Skjæveland (UiS), instituttleder Bjørn Hjertager (UiS), dekan Ole Ringdal (UiS), spesialrådgiver Per Ramvi (UiS). Fra venstre foran: Kirsti Veggeland, direktør for IRIS Energi, forskningsdirektør Siv Marie Åsen (IRIS), instituttleder Hans Borge og senterleder Merete V. Madland. (Foto: UiS)

– Det er i dag besluttet at det nye forskningssenteret for økt oljeutvinning legges til Universitetet i Stavanger. Senteret skal utvikle kunnskap og teknologi for å øke utvinningsgraden ut over det som ligger i dagens vedtatte planer for drift av feltene, skriver Olje- og energidepartementet i en melding (OED).

OED støtter senteret med 10 millioner kroner i året over fem år. Senteret skal også medfinansieres av næringslivet.

Senteret er en oppfølging av Petroleumsmeldingen, Meld. St. 28 (2010-2011). Midler ble utlyst av utlyst av Norges Forskningsråd våren 2013. I tillegg til Universitetet i Stavanger var også SINTEF Petroleumsforskning i Trondheim og UNI Research i Bergen blant søkerne.

– Økt utvinning fra olje- og gassfeltene våre er av avgjørende betydning. En økning i utvinningsgraden på bare en prosent, vil med dagens oljepris gi en ekstra bruttoinntekt på over 300 milliarder. At dette er viktig sier seg selv. En investering i utvikling av ny kunnskap og teknologi på dette området sikrer store inntekter til fellesskapet. Universitetet i Stavanger hadde i følge Forskningsrådet den sterkeste søknaden, og jeg ser fram til å følge etableringen av senteret, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe.

– Høy vitenskaplig kvalitet er et hovedkriterium for tildelingen. Samtidig forutsettes at det nye senteret skal bidra med næringsrettet forskning, forskerutdanning og langsiktig kompetansebygging for økt utvinning på norsk sokkel. Det skal også legges til rette for samarbeid mellom industrien og forskningsmiljøene slik at nye løsninger raskt kan tas i bruk, heter det i meldingen.

– Resultat av 30 års hardt arbeid
UiS, IRIS og Institutt for energiteknikk (IFE) er de sentrale partnerne i konsortiet. Norges Forskningsråd vurderte stavangermiljøet som det beste i landet, i konkurranse med Trondheim og Bergen. Det nye senteret inkluderer også sterke fagmiljøer i Trondheim, Bergen, Oslo og utlandet.

Førsteamanuensis Merete Vadla Madland ved UiS blir senterleder.

– Dette er et resultat av 30 års hardt arbeid. Vi har bygget opp et forskningsmiljø i den internasjonale elitedivisjonen og i alle år dyrket et nært samarbeid med industrien. I tillegg har vi med oss mange andre, svært dyktige forskere i Norge og utlandet i dette senteret. Nå kan vi utvide vår forskning ytterligere og finne optimale løsninger for økt oljeutvinning på eksisterende felt, sier Madland.

Rektor Marit Boyesen ved UiS er svært stolt over sentertildelingen.

– Dette er bevis på vår faglige styrke og den store verdiskapingen universitetet står for. Jeg vil takke det vitenskapelige miljøet og alle andre som har bidratt til søknaden, sier Boyesen.

Kirsti Veggeland, direktør for IRIS Energi, er også fornøyd.

– Dette er en stor anerkjennelse av våre forskere og arbeidet de har gjort. At forskningssenteret legges til Stavanger gir oss både forutsigbarhet og langsiktighet i vårt forskningsarbeid, i tillegg til muligheten for et enda tettere samarbeid med industrien, sier hun.

Bakgrunnen for senteret er at Åm-utvalget i 2010 presenterte en visjon for at minst mulig olje skal ligge igjen i eksisterende felt. Bare små prosentvise økninger vil gi flere hundre milliarder kroner mer i bruttoinntekter fra Nordsjøen.

Derfor vil regjeringen bruke 50 millioner kroner de neste fem årene på et nytt nasjonalt senter for økt oljeutvinning. En ekspertkomite i Norges forskningsråd har altså bestemt at Stavanger er stedet for økt oljeutvinning.

UiS og IRIS har et bredt sammensatt fagmiljø med lange forskningstradisjoner på økt oljeutvinning. Fysikere, kjemikere, geomekanikere, geologer, geokjemikere, matematikere og økonomer produserer et stort volum vitenskapelige artikler hvert år. Resultatet har vært en stadig bedre forståelse av det komplekse samspillet mellom vann, bergart og olje i et reservoar, samt bedre risikovurdering og økonomiske beslutningskriterier for oljeselskapene.