I dag kom Oljedirektoratets første utgave av Norsk Sokkel 2016.

I den forbindelse har magasinet hatt en prat med Administrerende Direktør i BP, Jan Norheim og sett nærmere på Valhall-feltet.

Saken er opprinnelig skrevet av Bjørn Rasen, OD. Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Oljedirektoratet

Krevende felt
Det bløte krittet i Valhall-feltet har skapt store utfordringer opp gjennom årene – enkelt sagt så kollapser flere av brønnene. Det er Valhalls evinnelige kattepine og utfordring – reservoaret – som gjør feltet spesielt. Bildet som brukes på utvinningen er at det er som produsere olje ut fra tannkrem. Reservoaret består av bløt kalkstein (kritt), bløtere enn hos naboen Ekofisk. Ulike deler av reservoaret på Valhall har sunket mellom 10 og 16 meter siden oppstarten, mens sjøbunnen under feltet har sunket nærmere sju meter.

Bergarten gjør at den daglige produksjonen ikke er så høy som fra feltene med sandstein-reservoarer lenger nord i Nordsjøen, og at det derfor tar mer tid å utvinne oljen. For å nå hovedreservoaret, må brønnen passere åtte ulike lag med steinformasjoner. Og når borestrengen er gjennom de åtte lagene, så bores det enkelte ganger et sidesteg fra brønnen, på grunn av det teknisk krevende reservoaret.

Omkvedet i BP er at de som har jobbet med dette krevende feltet, er godt skikket til de fleste offshoreprosjekter. Hvor som helst.

Og skikket må mange har vært, for levetiden på feltet anslås øket med 40 år – fram mot 2050. Mange teknologitiltak, nye installasjoner og ikke minst, brønner, gjør dette mulig. Forhåpentligvis.

Forlenget produksjon
I starten av 2015 ble borekampanjen på Valhall satt på vent grunnet lav oljepris og for høye kostnader. «Det var for dyrt å bore og effektiviteten var ikke god nok,» forteller Jan Norheim, administrerende direktør i BP Norge.

Administrerende Direktør BP Jan Norheim (foto: BP)
Administrerende Direktør BP Jan Norheim (foto: BP)

Etter en produksjonsstopp jobbes det hardt for å gi Valhall det planlagte forlengede produksjonslivet. Milliarder av kroner er allerede investert i nye installasjoner som erstatter gamle. Fram til 2015 var det investert over 73 milliarder (løpende) kroner i Valhall. Det er planlagt ytterligere investeringer for over 12,5 milliarder kroner (faste 2015-kroner).

«Det var en dramatisk avgjørelse å stoppe boringen i februar 2015,» sier Norheim, «men vi måtte ta en pause for å bli bedre.»

12 ingeniører ble satt på oppgaven for å komme opp med løsninger som skal sikre gode produksjonsbrønner. Disse har hatt et budsjett på 250 millioner kroner og jobbet full tid med dette i 18 måneder. Nå er brønnkostnader redusert og kompetansen økt, og BP mener boringen kan gjennomføres til halv pris. Planlagt oppstart er første kvartal i 2017.

Norheim og BP har fått ny innsikt. De nye brønnene skal ikke kollapse i samme grad som tidligere. BP har beregnet at de nye brønnene øker levetiden fra 15 år til 24 år. Det er mye penger spart.

Valhall-feltet har 45 produserende brønner i dag – og produksjonen er totalt rundt 45 000 fat hvert døgn. Toppnoteringen for feltet – mange år tilbake – er nær 140 000 fat på ett døgn. Den blir høyst sannsynlig stående.

Les også: Det må bores rimeligere brønner om det i det hele tatt skal bores

Behov for plugging
BP skal ikke bare bore nye brønner på Valhall. Selskapet skal også plugge 31 brønner som har gjort jobben.  Plugging er en forpliktelse for lisensen og betyr merutgifter. Det å plugge og etterlate en brønn permanent er en omfattende oppgave, og operasjonen skal også gjøre at brønnen er sikret mot lekkasjer i framtiden.

Norheim sier at BP for halvannet år siden beregnet pluggingsprogrammet til å vare i ti år. Nitide studier og lærdom fra brønnarbeidet og seismikkinnsamlingen på feltet de siste årene, gjør at han nå tror pluggingen kan gjøres på fem-seks år – til vesentlige reduserte kostnader.

«Utgangspunktet var å isolere fem av de åtte sonene brønnene går gjennom. Nå mener vi at det muligens holder med å isolere tre til fire soner,» sier Norheim, som trekker en sammenligning til nabofeltet Ekofisk, der isoleres to soner når brønner plugges.

Nærmer seg 1 milliard fat – mer i vente
Trass i vedvarende reservoar- og brønnutfordringer siden oppstarten, så har Valhall levert oljevolumer langt over det som var forventet da feltet startet produksjonen i 1982. Den gang var forventet levetid for feltet cirka 20 år. Utvinnbare reserver på 247 millioner fat olje har blitt til rundt 912 millioner fat oljeekvivalenter produsert, inkludert oljen fra satellittfeltet Hod. Mot slutten av 2016 passerer Valhall én milliard fat oljeekvivalenter, og det plasserer feltet blant de største på norsk sokkel.

Selskapet har planer for å produsere ytterligere 250 millioner fat fra feltet. I tillegg løper prosjekter for Valhall vestflanke som gjør at det kan produseres 250 millioner fat i tillegg til dette.

Økt utvinningsgrad og oljepris avgjørende
Norheim peker på to hovedutfordringer for BP i jakten på økt utvinning fra Valhall. I tider der oljeprisen har vært «for lav», har ikke Valhall gitt økonomisk overskudd de to siste årene. Så oljeprisen må opp (den har steget mer enn 15 dollar siden intervjuet ble gjort. red.komm.), samtidig som BP snur nye stener for å få en mer effektiv drift.

«Selv om vi ser langsiktig på Valhall, må vi få ønsket teknologi på plass i tide. Viktigst er bedret boreteknologi som vi alle tror og håper på. I tillegg jobber vi med en videreutvikling av simuleringsteknologi for å forstå reservoarene bedre. Kan vi øke utvinningsgraden med én-to prosent, så representerer dette store verdier,» sier Norheim.

På spørsmål om Valhall fortsatt produserer olje i 2050, svarer Norheim: «Jeg vet ikke. Men hvis du kan si meg oljeprisen…»

Samtidig som han peker på at Valhall er eksponert for svingninger i oljeprisen, erkjenner Norheim at dagens utvinningsgrad fra reservoarene på 30 prosent er for lavt: «Jeg får neppe oppleve Valhall 30 år fram i tid. Men jeg ville nok bli skuffet og overrasket hvis vi til slutt må legge igjen mer enn 50 prosent av oljen.»

Les også i Norsk sokkel utgave 1: Pådriveren

Valhall – En institusjon i norsk oljehistorie
Nøyaktig 33 år og 2 måneder etter produksjonsstarten ble Valhall-feltet i Nordsjøen gjort til et nasjonalt kulturminne på Norsk oljemuseum. Og fortsatt gjenstår minst 35 års produksjon.

Prosjektet Kulturminne Valhall har tatt tre år og det er Norsk oljemuseum som har ledet prosjektet. Nasjonalbiblioteket og Norsk- olje og gassarkiv har vært viktige bidragsytere.

På spørsmål om hvordan han opplever å bli en del av en museumsutstilling når feltet når så mye arbeid og produksjon gjenstår på feltet svarer Norheim at det føles «rart!»

Valhall er det fjerde, nasjonale olje-kulturminnet. De andre er Ekofisk, Frigg og Statfjord. Det femte teknisk-industrielt kulturminnet blir Draugen-feltet i Norskehavet. Prosessen med å dokumentere Draugen er i full gang på Norsk oljemuseum.

Hele magasinet Norsk sokkel utgave 1 2016 kan du lese her: Norsk sokkel

Fakta om Valhall

  • Oppdaget: 1975
  • Produksjonsstart: 1982
  • Rettighetshavere:
    • BP Norge AS 35.953125%
    • Hess Norge AS 64.046875%
  • Lisensperiode: 2028
  • Reservoarbergart: Kalk
  • Reserver ved godkjenning: 247 millioner fat olje
  • Resterende ressurser 01.01.2016:
    • Olje: 231,5 millioner fat
    • Salgsgass: 5.680 milliarder Sm3
  • Forventet produksjon i 2016:
    • Olje: 33400 fat/d
    • NGL: 1500 fat/d
    • Salgsgass: 0.932 mmsm3/d
  • Per januar 2016:
    • Produksjonsbrønner: 45 aktive
    • Injeksjonsbrønner: 6 aktive

Alle tall for ressurser og produksjon er brutto.

Kilde: BP

 

Forrige artikkelMartin Linge-brønn spuddet
Neste artikkelMann alvorlig skadet i arbeidsulykke ombord på Goliat

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR