Stortingsvalg nærmer seg. Og tradisjonen tro begrenses den offentlige oljedebatten til følgende:

  • For eller mot fortsatt norsk oljeproduksjon.
  • Ja eller nei til kanskje å åpne nye arealer utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Petro.no vil ta et dypdykk i partienes oljepolitikk. Med utgangspunkt i deres respektive partiprogrammer.

Vi starter selvsagt helt på toppen; med olje- og energiminister Terje Søviknes og Fremskrittspartiet.

– Kan du oppsummere Fremskrittspartiets oljepolitikk i en setning?
– Offensiv og med tre hovedpilarer: mer leteareal, stabile rammevilkår og økt satsing på forskning og teknologiutvikling.

– Dere oppfattes av mange som det mest offensive partiet innen oljepolitikk. Enig i den virkelighetsbeskrivelsen?
– Det er jeg. Vi er tydelige på behovet for og viljen til å tildele nye arealer. Også utover det som er åpnet i dag. Vi ønsker konsekvensutredning og åpning både i Barentshavet nord, LoVeSe, Møreblokkene og Jan Mayen snarest mulig

– Er det i det hele tatt arealer dere ikke vil åpne?
– Vi vil ha faktagrunnlaget på plass. Så kan det åpenbart være områder innenfor disse arealene som av ulike grunner gjør det naturlig å kreve enten restriksjoner eller å avstå fra åpning. Det er slik vi har forvaltet ressursene på sokkelen i 50 år.

– For å opprettholde høy aktivitet i industrien, er vi nødt til å påvise nye ressurser. Ellers er det få eller ingen store prosjekter å ta fatt på etter Johan Castberg.

– Tilsier ikke mangelen på nye store funn å bygge ut etter 2022 at det kan være sunt med en omstilling, slik mange av de andre partiene tar til orde for?
– Industrien er allerede i omstilling, og vi skal neppe tilbake til samme aktivitetsnivå som i 2013 og 2014. Samtidig er det viktig at ikke kompetansen i industrien får forvitre ytterligere. Leverandørindustrien er avhengig av store prosjekter, og vårt viktigste bidrag til dette er mer leteareal.

– De fleste andre partier tar større forbehold enn FrP. Dere er ikke redd for å få et tut-og-kjør-stempel?
– Overhodet ikke. Norge har tradisjonelt hatt et bred politisk enighet innen oljepolitikken. Tradisjonen er å få fakta på bordet, for deretter å ta stilling til en eventuell åpning av nytt areal. Når andre partier, spesielt Arbeiderpartiet, nå holder igjen og sier nei til denne kunnskapsinnhentingen i deler av LoVeSe, så bryter det med norsk tradisjon. Det skaper usikkerhet om stabiliteten i det norsk rammeverket. Grunnen til at vi kan være så tydelige, er at vi ikke har den samme interne motstanden mot industrien som det Arbeiderpartiet har.

– De fleste andre partier nevner Parisavtalen og «grønn omstilling» i sin omtale av oljeindustrien i sine respektive partiprogram. Det gjør ikke dere. Hvorfor?
– Vi følger opp Parisavtalen. Men målene må nås gjennom et bredt sett med virkemidler, primært knyttet til norske utslipp og utslipp i forbindelse med produksjon på norsk sokkel. Norsk forskning tar godt vare på det perspektivet. At det skal være god klimapolitikk å stanse produksjonen av norsk olje og gass, er feil. Så lenge det finnes en etterspørsel og så lenge det er rom for oljen og gassen i den internasjonale energimiksen, selv innenfor Parisavtalens mål, så er det ingen grunn til at vi skal melde oss ut av konkurransen om å levere disse produktene. Snarere tvert i mot.

– Vi ivaretar miljøet gjennom særnorsk CO2-avgift på sokkelen, faklingsforbud og deltakelse i EUs kvotesystem, og vi bør følge IEAs råd om å lete mer og produsere mer utifra tre hensyn; verden trenger olje og gass, Norge er viktig for forsyningssikkerhet til Europa og vi har lavere CO2-utslipp enn det globale snittet av produsenter.

– Holdning til elektrifisering av sokkelen?
– Så lenge det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, så skal vi gjøre det. Men kost-nytte-vurderinger må ligge til grunn for alle avgjørelser. Vi skal ikke elektrifisere bare for elektrifiseringens del.

– I partiprogrammet skriver dere at «skattesystemet må aktivt bidra til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom». Konkrete forslag?
– En liknende formulering lå i Regjeringsplattformen, men vi har valgt å ikke følge den opp. Dagens system bidrar allerede til mangfold og fokus på haleproduksjon. Så må vi selvsagt være bevisst på å følge opp ved behov. Det er viktig å få opp mest mulig ressurser fra eksisterende felt, men haleproduksjon gir også høyere CO2-utslipp, så her er det ulike forhold som må veies opp mot hverandre.

– Det var kanskje en forventning om at dere ville reversere skatteskjerpelsen som den forrige regjeringen innførte i 2013?
– Vi har ikke funnet det nødvendig slik situasjonen har vært. Vi opplever en positiv endring i aktørbildet på norsk sokkel, hovedsakelig som følge av leterefusjonsordningen.

– Dere ønsker mangfold på sokkelen. Forhold til styring og eierskap i Statoil?
– Statoil er ekstremt store. Mange vil mene for store. Men vi skal prise oss lykkelige for at vi har hatt Statoil de siste årene. Uten dem hadde dette sett mye verre ut. Det vil alltid være gunstig med flere aktører med store finansielle og industrielle musker, og det tror jeg vi vil få i fortsettelsen.

– Komfortabel med størrelsen på eierskapet i Statoil?
– Det er vi.

– Dere vil at staten skal ta «større ansvar» for forskning og utvikling. Hvorfor?
– Ressursene på sokkelen er fellesskapets eie. I tillegg har vi et stort eierskap i Statoil og store verdier i Petoro. Det betyr at Staten er eksponert for stor risiko, noe som også fordrer at vi tar stort ansvar innenfor forskning og utvikling. Dette har vi løftet betydelig både gjennom Petromaks 2 og Demo2000.

Forrige artikkelVentil sto åpen – slapp ut 31 tonn gass og 1,6 tonn kondensat
Neste artikkel– Forlenger levetiden til Veslefrikk med fem år

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR