Grenlandsrøret handler ikke lenger bare om gassforsyning til norsk industri. Med videreføring av røret til Sverige åpnes en ny eksportrute for norsk gass til det europeiske kontinentet, skriver magasinet Petro & industri.

Tekst: Øyvind Midttun

Drømmen om gassrør til Grenland står nå på terskelen til prosjektstart. Gassco slo i høst fast at det er økonomisk forsvarlig og teknisk mulig å bygge en rørledning fra gassbehandlingsanlegget på Kårstø i Nord-Rogaland langs kysten til Grenland i Telemark og derfra over Skagerrak til den svenske vestkysten.

Rørledningen er planlagt med en makskapasitet på seks milliarder kubikkmeter gass per år, tilsvarende 60 TWh eller halvparten av Norges samlede energiforbruk.

Industrikunder i Grenland og Vest-Sverige har signalisert et forbruk på til sammen 3,3 milliarder kubikkmeter gass hvert år.

Gasskraft drar opp
I det tekniske beslutningsgrunnlaget er det lagt inn en potensiell volumøkning på to til tre milliarder kubikkmeter relatert til planer om gasskraftverk. Skagerak Energis plan for gasskraftverk på Herøya er den mest modne, men både på Lista i Vest-Agder og Slagentangen i Oslofjorden er det tenkt høyt om mulig kraftproduksjon fra gass.

– Vi planlegger røret slik at det skal være lett å lage forgreninger – for eksempel inn til et gasskraftverk, men det må presiseres at prosjektøkonomien ikke avhenger av utbygging av gasskraft, sier kommersielle rådgiver Tore Nilsson i Gassco.

Ny vei til kontinentet
Uansett hvor veksten kommer; all erfaring fra gassinfrastrukturen på norsk kontinentalsokkel tilsier at ledig kapasitet vil bli benyttet.

– Det er ingen grunn til å tro at røret ikke blir fylt opp. Alle gassrørledningene på norsk kontinentalsokkel har blitt fylt opp raskere enn en først hadde trodd, sier Nilsson
Med videreføring til Sverige er ikke lenger gassrøret bare en forsyningsrute for innenlands bruk av gass, men en ny eksportforbindelse til det europeiske kontinentet.

Neste prosjektfase kan starte tidlig i 2007, og leder fram til endelig investeringsbeslutning i 2009. Forutsatt at dagens framdriftsplaner holder, kan røret settes i drift i 2011/2012.

Les artikkelen i sin helhet her eller i Petro & industri utgave 5-2006.

Forrige artikkelEnormt potensial for energisparing
Neste artikkelRekordinntekt på statens olje og gass

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR