Kommentar av Glenn Stangeland, redaktør i Petro.no

Højt at flyve, dybt at falde.

Forventningene til Statoils boring på Korpfjell-prospektet var store. For store, skulle det vise seg.

Man snakket om den mest spennende letebrønnen på flere tiår og et potensielt Johan Sverdrup-funn i Barentshavet.

Nå står man altså der med et gassfunn som i praksis er verdiløst.

Leteboring er risiko. Høy risiko. Korpfjell-skuffelsen er en nyttig påminnelse om nettopp det.

Leterefusjonsordningen blir heftig diskutert i den norske valgkampen. Og mens tilhengerne presenterer Pil & Bue som solskinnshistorien, trekker motstanderne North Energys sløseri opp av samme hatt.

Begge casene er like reelle. Og begge illustrerer at man er nødt til å se skattepolitikken i en større sammenheng. Det er umulig å lage et rammeverk som bare stimulerer gode selskaper og flinke folk. For hver suksess, så vil det komme flere fiaskoer. Så vil Darwin og markedet ta seg av resten. Akkurat som i næringslivet forøvrig.

Summen er at ordningen foreløpig har vært god butikk for AS Norge.

Men det hjelper lite med gode støtteordninger hvis vi ikke finner olje. Og resultatene fra de siste årenes leteaktivitet er magre.

Ressurstilvekst (Kilde: Oljedirektoratet)

I løpet av de siste 20 siste, er det bare i 1997 og i 2010 at vi har funnet mer enn vi har produsert. De siste årene har vi hatt en ressurstilvekst som er på nivå med kriseårene midt på 2000-tallet, og 2017 tegner ikke til å bli noe bedre. Da er det ikke annet enn å forvente at ordningen kommer opp til debatt.

Vi kan selvsagt klamre oss til høye anslag for uoppdagede ressurser, men faktum er at dette er en gjettelek. For ingen vet før brønnen er boret.

Vi står foran et nytt utbyggingsrush på norsk sokkel. Lave balansepriser og en oljepris rundt 50 dollar gjør at oljeselskapene nok en gang våger å investere. Totalt vil det bli satt i gang prosjekter for langt over 125 milliarder i løpet av de neste to årene.

Altså; det går mot bedre tider. Men; i løpet av de neste fire-fem årene vil vi langt på vei tømme banken av attraktive funn på norsk sokkel.

Vi skal uansett leve av inntektene fra olje og gass i mange tiår framover. Men for å opprettholde en robus leverandørindustri og hundretusenvis av arbeidsplasser, så kreves nye funn og nye prosjekter som kan fylle ordrebøkene fra 2022 og fremover.

Ta med at det i snitt går ti år fra man finner oljen til den blir satt i produksjon, så ser du at det haster. Og slik selskapene nå leverer på letefronten, både i form av funn og antall brønner, så er det liten grunn til optimisme.

Men Johan Sverdrup og Johan Castberg kom ut av det blå og ga ny giv til hele industrien.

Så det er lov å håpe.

Forrige artikkelLite gassfunn, men stor skuffelse på Korpfjell
Neste artikkelBer OED avgjøre krangel om tilknytningen av Skarfjell til Gjøa

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR