Bakgrunnsartikkel av Glenn Stangeland, redaktør i Petro.no

Norsk oljeindustri står foran et nytt utbyggingsrush.

Så mange som ti utbyggingsplaner ligger an til å bli levert innen utgangen av året. Og det er ventet rundt samme antall både i 2018 og 2019.

Slik blir realiteten når oljeselskapene etter beste evne skal forsøke å utnytte de lave leverandørprisene som nedturen har gitt.

Ved forrige byggeboom, kuppet asiatiske verft store deler av kontraktene. Milliardkontrakt etter milliardkontrakt forsvant til Korea og Singapore vinteren 2012-2013.

Valemon, Ivar Aasen, Martin Linge, Aasta Hansteen, Mariner og Gina Krog glapp alle for norsk leverandørindustri.

Så er spørsmålet; risikerer vi at asiatiske leverandører tar innersvingen på Aibel, Aker Solutions, Kværner og de andre også i den forestående oppturen?

Svaret er nei. Og her er tre grunner til det:

  • Utbyggingene som kommer de neste fem årene er fundamentalt forskjellige fra de som er bygget de fem siste årene. Av de 29 utbyggingene som er ventet innlevert før 2020, er 23 tilknytninger av subsea eller enkle brønnhodeplattformer til eksisterende infrastruktur. Her er norsk leverandørindustri særs godt posisjonert, gjennom verdensledende undervannsteknologi og kontroll i modifikasjonsmarkedet, noe som vil gi full uttelling når de gamle plattformene skal gjøres klar til å ta imot de nye funnene.
  • Norske leverandører har presset prisene og vist at de er konkurransedyktige. Hele industrien har vært gjennom en smertefull, men høyst nødvendig, hestekur. Tildelingene på Johan Sverdrup- og Njord-prosjektene er håndfaste beviser på effektene.
  • Flere av Asia-utbyggingene har endt med store overskridelser og utsettelser. For selv om det finnes suksesshistorier som Ivar Aasen, så har Goliat, Aasta Hansteen, Mariner og Martin Linge vist at veien fra norske planer til asiatiske byggeplasser og tilbake igjen til Norge ofte er både lang og kronglete. Parallelt har Kværner levert Edvard Grieg til Lundin. På tid og budsjett. For mange det endelige beviset på at oljeselskapene som sendte kontraktene til Korea hadde underpriset risikoen av å sette ut oppdragene.

Ser man bort fra de enkle tilknytningsprosjektene, står man igjen med en håndfull selvstendige utbygginger der norsk industri må regne med tøff konkurranse utenfra.

Johan Sverdrup 2, Yme, Johan Castberg, Wisting og Alta/Gotha. I tillegg kan Aker BP trekke enda et ess ut av ermet i området nord for Alvheim.

Førstnevnte er dog en del av et så stort puslespill at de norske leverandørene som har bygget første fase av feltet åpenbart er svært godt posisjonert også for fortsettelsen. I Yme-prosjektet er plan A gjenbruk av en allerede eksisterende produksjonsrigg, så dette blir neppe et stort nybygg. Denne gangen.

Det betyr at man står igjen med de tre utbyggingsprosjektene i Barentshavet. Asiatiske verft skal være med i anbudsrunden for byggingen av Castberg-skipet og vil garantert spille en rolle når Lundin og OMV følger etter med sine utviklingsplaner i nord.

Fortsatt konkurransedyktige priser og leveranser til avtalt tid og kostnad vil være viktig. Men leverandørenes evne til også å sikre sin egen bunnlinje vil være nøkkelen til overlevelse.

For norsk oljeindustri er fortsatt et maraton, ikke en sprint.

Forrige artikkelNorsk sokkel neste stopp for gigant på 46.000 tonn
Neste artikkelHyrer inn to rigger i ti år på Ekofisk

1 kommentar

  1. Bra dette! Men alle de overnevnte topsider minus Ivar åsen gitt til Asia av Statoil hvorpå over 100 milliarder skattebetaler kroner sløst vekk på overskridelser på bekostning av norske leverandørers forutsigbarhet og kontinuitet for teknologiutvikling fra lærlinger til fagbrev, teknisk fagskole og ingeniørutdannelse.
    Godt at Statoil satte på bremsene for sin pengebruk som fulle sjømenn på landlov med Olje og energidepartemangets velsignelse, skremmene at de som har slukt agnet til slike eventyranbud fra Asia fremfor reelle anbud fra Norge??
    Norge er gjerne dyrest i begynnelsen men det vises gang på gang at når sluttproduktet er levert er vi mye billigere.
    Håper de i Statoil som godkjente fikk sparken i denne prosessen, men frykter at de fikk en gigantisk sluttpakke og fallskjærm og beskjed fra styret om å ta med deg kjerringa til Mauritius et års tid til støyen har lagt seg.
    Så finner vi ut av det når du kommer tilbake, for husk vi er gutteklubben grei!!9

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR