Under et seminar i Oslo 5. april fortalte Torbjørn Throndsen i Torena AS hvor en finner olje i Barentshavet – nøkkelen er kildebergartene og bassenghistorien.

Av Ronny Setså

– Forekomsten av petroleumssystemene i den norske delen av Barentshavet er først og fremst bestemt av kildebergartene, sa Torbjørn Throndsen i Torena AS under seminaret Hydrocarbon Habitats APA 2016 i Oslo 5. april.

Throndsen, som har jobbet med kildebergarter på norsk sokkel i nærmere 40 år, fortalte hvilke parametere som er avgjørende å forstå for å kunne beregne hvor olje finnes i Barentshavet:

– Distribusjon av kildebergarter (kvalitet og tykkelse)
– Modenhet
– Timing
– Migrasjon

– Ved å kombinere disse parameterne, får vi det vi kaller charge access, altså hvor oljen har blitt dannet og hvor mye, forklarte Throndsen.

Denne informasjonen kan presenteres på et kart, der de ulike parameterne legges oppå hverandre. Og de områdene som dekkes av alle parameterne, er Throndsens «sweet spots».

Kartene viser utbredelsen av Hekkingenformasjonen i Barentshavet og hvor den kan ha avgitt olje til omgivelsene. (Illustrasjon: Torena AS)
Kartene viser utbredelsen av Hekkingenformasjonen i Barentshavet og hvor den kan ha avgitt olje til omgivelsene. (Illustrasjon: Torena AS)

Og tallenes tale er klare.

– 90 prosent av oljereservene i Barentshavet er påvist i områder der alle parameterne er oppfylt, fremholdt Throndsen.

Men likevel bores det fortsatt mange tørre brønner i Barentshavet. Throndsen mente det er basert på ufullstendig forståelse av bassenghistorien.

Det er Hekkingenformasjonen av jura alder som har «levert» mest olje til de kjente oljefeltene i Barentshavet, mer enn 50 prosent. Hekkingenformasjonen var også ifølge Throndsen kildebergarten vi har best forståelse av.

Ønsker mer data fra pre-jura

– Men Barentshavet har flere kildebergarter som er eldre enn jura. Geokjemiske data av olje- og gassakkumulasjoner indikerer at også den triassiske Kobbeformasjonenog Tettegrasformasjonen av karbon alder kan være gode kildebergarter, påpekte Throndsen.

Ifølge Throndsen er modenheten, timingen og migrasjonen fra disse kildebergartene nokså godt kjent.

– Utfordringen er utbredelsen. Vi kjenner kun til de pre-jura kildebergartene fra noen få lokaliteter, og vet lite om hvor store områder de dekker.

Bedre kartlegging av kvaliteten og utbredelsen av Kobbe- og Tettegrasformasjonene vil derfor være viktig for fremtidig leting og funn i Barentshavet.

– Jeg oppfordrer oljeselskapene til å samle og analysere flere prøver når de borer gjennom relevante formasjoner, og ikke kun reservoarbergartene, avsluttet Throndsen.

Forrige artikkelAlvheim i 190
Neste artikkelRussland: Venter ikke nye produksjonsfrys-initiativer

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR