Beregninger fra Econ Pöyry viser at norsk sokkel trolig er forbi investeringstoppen, og at investeringene vil halveres etter 2020.

Ifølge Econ Pöyry er investeringstoppen for norsk sokkel nådd i år, og herfra går det bare en vei. Nedover.

– Sannsynligvis har vi fått en «all time» investeringstopp på norsk sokkel i år, og de vil sannsynligvis falle i årene framover. Selv om gassproduksjonen øker, går den totale produksjonen ned. Det betyr at oljevirksomhetens betydning for norsk økonomi vil falle i årene framover, sier Erling Kvadsheim, seniorkonsulent i analysebyrået Econ Pöyry, til Aftenbladet.no .

DEN FøRSTE KAN BLI DEN SISTE: Norges første
produserende oljefelt Ekofisk kan bli blant de
siste produsentene på norsk sokkel også.
(Foto: CONOCOPHILLIPS)

Halveres etter 2020
Ifølge beregninger fra analysebyrået vil investeringene innen petroleumsindustrien i Norge ligge på mellom 100 og 120 milliarder kroner i året fram til 2020. Da vil de fleste utbyggbare funn som er gjort til nå ifølge byrået være bygget ut, og flere av de store oljefeltene som i dag er i produksjon være nær ved å avslutte produksjonen.

– Selv om noen av feltene, for eksempel Ekofisk, vil produsere lengre, vil det i hovedsak være de store gassfeltene som står for produksjonen – i tillegg til produksjon fra felt som i dag ikke er påvist. Det betyr at vi sannsynligvis vil oppleve et dramatisk investeringsfall på norsk sokkel ned mot et nivå på 60-80 milliarder kroner årlig. Dette vil føre til store, strukturelle endringer både i leverandørnæringen og i oljesektoren generelt, sier Kvadsheim.

OD: – Bør åpne nye områder
Oljedirektoratet mener utviklingen kan bremses ved å åpne nye området.

– Ut fra det vi forventer, har vi produsert cirka en tredel av ressursene på norsk sokkel, mens rundt to tredeler gjenstår. Skal vi greie å hente opp mest mulig av de ressursene vi mener er der og gjøre nye storfunn, må sannsynligvis nytt areal åpnes, sier seniorøkonom Terje Sørenes i Oljedirektoratet til Aftenbladet.

Oljedirektoratet viser til at en på slutten av 1980-tallet hadde en lignende trend som i dag: at størrelsen på funnene stupte. I 1994 ble det åpnet nye områder i Norskehavet, og dermed fikk vi en ny ressurstilvekst.

– Dette varte noen år, før funnstørrelsen falt igjen. Dette viser at når nye områder åpnes for leting, gjøres det større funn, sier Sørenes.

Neste artikkelFlere LO-medlemmer støtter AP

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR