FNs klimapanel (IPCC) har lagt frem den tredje og siste delen av sin femte hovedrapport. Klimaforskerne slår fast at store endringer må til for å nå togradersmålet., Miljødirektør Ellen Hambro. (Foto: Siri Nordberg/Miljødirektoratet)

Men at det fortsatt er mulig.

Søndag la FNs klimapanel (IPCC) frem sin tredje og siste delrapport av den femte hovedrapporten. Rapporten beskriver hvordan vi kan redusere eller hindre klimagassutslipp og utslipp av andre komponenter som påvirker klima, gjennom forskjellige tiltak og virkemidler.

I Miljødirektoratets sammendrag av rapporten skriver de at vinduet for å kunne unngå de farligste klimaendringene er i ferd med å lukkes. Verden er allerede 0,85 grader varmere enn i førindustriell tid.

Fra 2000 til 2010 økte årlige globale utslipp fra om lag 40 til 49 milliarder tonn CO2-ekvivalenter (klimaeffekt av ulike klimagasser omregnet til klimaeffekt av CO2). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,2 prosent og er raskere enn veksten de foregående tre tiårene. Global økonomisk vekst, befolkningsvekst og økende energibehov med økt bruk av kullkraft driver utslippene oppover. Uten nye klimatiltak er vi er i dag på vei mot en verden som kan bli 2,7 til 4,8 grader varmere enn den var i førindustriell tid.

I løpet av de neste 15 årene må vi redusere utslippene raskt og mye for å begrense den globale oppvarmingen til to grader. Det krever utslippskutt i alle samfunnssektorer. Hvordan dette kan gjøres, beskriver FNs klimapanel i sin tredje delrapport som ble lagt frem søndag.

– Utslippspila i verden peker rett opp, men forskerne sier pila må gå bratt nedover om vi skal nå togradersmålet. Verdens ledere har tidligere blitt enige om at temperaturøkningen må begrenses til to grader over førindustriell tid for å unngå de farligste klimaendringene, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Krever endringer
Det er mulig å begrense oppvarmingen til to grader, men dette vil kreve gjennomgripende endringer i alle sektorer. Klimapanelet har basert sin analyse på forskningsresultater fra 900 scenarioer for hvordan verden vil kunne utvikle seg dersom vi gjør utslippsreduserende tiltak.

I scenarioene hvor det er sannsynlig å overholde togradersmålet, forutsettes det at konsentrasjonen av CO2-ekvivalenter i atmosfæren vil være 450 ppm (milliondeler) i 2100. Dette kan nås ved å redusere globale utslipp av klimagasser med 40-70 prosent fra 2010-nivå innen 2050. Dette betyr at årlige utslipp må reduseres fra 49 milliarder tonn CO2-ekvivalenter i 2010 til 15-30 milliarder tonn CO2-ekvivalenter i 2050.

Slike reduksjoner kan typisk oppnås gjennom raskere forbedring av energieffektiviteten, en tre- til firedobling av andelen energi med null eller lave klimagassutslipp (fornybar energi, kjernekraft og fossil energi med karbonfangst og lagring (CCS) eller bioenergi med karbonfangst og lagring). De fleste scenarioene forutsetter omfattende bruk av «karbon-negative» løsninger, det vil si løsninger som fjerner CO2 fra atmosfæren, spesielt i siste halvdel av århundret, slik at netto utslipp i 2100 er nær null eller under null. Dette kan gjøres ved å produsere energi fra biomasse der CO2-utslippet fanges og lagres i bakken eller ved å øke naturens evne til å lagre karbon ved å plante mer skog på nye arealer. Det er imidlertid utfordringer og usikkerhet forbundet med disse metodene.

Tiden renner ut
Utslippene fra energiproduksjon er størst og vil fortsette med å være det uten nye tiltak. For å endre dette, må vi sikre oss at investeringer vi i dag gjør i infrastruktur og produkter med lang levetid er «grønne» slik at vi ikke låser oss til høye framtidige utslipp. Hvis ikke, vil det bli vesentlig dyrere å bygge om og endre til teknologier og løsninger med lavere utslipp.

– Dette understreker behovet for raske endringer og å tenke langsiktig, sier Hambro.

Klimapanelet framhever at ambisiøse utslippskutt avhenger av at det innføres virkemidler som endrer våre investeringer. Dersom vi skal begrense oppvarmingen til 2 grader forventes det at årlige investeringer i «fossile teknologier» for elektrisitetsproduksjon går ned med 30 milliarder amerikanske dollar (USD) fra 2010 til 2029 og årlige investeringer i energi med null eller lave klimagassutslipp (fornybar energi, kjernekraft og elektrisitetsproduksjon med karbonfangst og –lagring) øker med 147 milliarder USD. Årlig investering i energieffektivisering i transport, bygg og industri forventes å øke med 336 milliarder USD. Årlige globale energiinvesteringer er i dag 1200 milliarder USD.

Tiltak i alle sektorer
For å begrense oppvarmingen til to grader må det gjøres tiltak i alle sektorer. Tiltak i én sektor kan påvirke behovet for utslippsreduksjoner i andre sektorer. I rapporten beskrives nødvendige utslippsreduksjoner i alle sektorer i forhold til de utslippene som forventes dersom ingen nye klimatiltak iverksettes («business as usual-scenarioet»).

• Energiforsyning: Energiproduksjon stod for 35 prosent av de globale menneskeskapte klimagassutslippene i 2010 og var dermed den største kilden til utslipp. For å oppfylle togradersmålet må disse utslippene reduseres med 90 prosent sammenlignet med 2010 i løpet av perioden 2040 til 2070. Tiltak innebærer redusert energiforbruk gjennom energieffektivisering og adferdsendringer, og renere energikilder gjennom CO2-håndtering og energiforsyning basert på vann, vind, sol og kjernekraft og bytte til energibærere med lavt karboninnhold (fornybar elektrisitet, hydrogen og bioenergi). Overgang fra kull til effektiv energiproduksjon fra naturgass kan fungere som en mellomløsning frem mot en fossilfri energiforsyning under forutsetning av at naturgass er tilgjengelig og diffuse utslipp fra produksjon og bruk minimeres. Bruk av naturgass må imidlertid reduseres til under dagens nivå innen 2050 og ytterligere reduseres etter dette.

• Skog, jordbruk og andre arealer: I 2010 stod utslipp fra skog, jordbruk og andre arealer for 24 prosent av de globale klimagassutslippene. Utslippene kan reduseres med 7,2-11 milliarder tonn CO2-ekvivalenter hvert år. De mest kostnadseffektive tiltakene forutsetter effektivisert jordbruk, restaurering av dyrket myr, redusert avskoging, økt skogplanting, forbedret skogforvaltning og endrede forbruksmønstre som mindre matsvinn og kjøttforbruk.

• Industri: I 2010 stod utslipp fra industrien for 21 prosent av de globale klimagassutslippene. Andelen øker dersom vi tar med utslipp fra produksjon av kjøpt elektrisitet og varme. Energiforbruket per produsert enhet kan reduseres med om lag 25 prosent gjennom bruk av de beste tilgjengelige teknologier. Eksempler på tiltak er energieffektivisering, utslippseffektivisering, gjenbruk av materialer, resirkulering av produkter og reduksjon i etterspørsel av produkter. Ytterligere reduksjon på 20 prosent kan oppnås gjennom teknologiutvikling.

• Transport: I 2010 stod utslipp i transportsektoren for 21 prosent av de totale CO2-utslippene (6,7 milliarder tonn CO2-utslipp). CO2-utslippene kan reduseres med 15-40 prosent i 2050. Eksempler på tiltak er drivstoffeffektivisering, (elektrifisering, hydrogen, biogass), effektivisering av reiser (smartere kjøring og endringer i reisevaner) og forbedret infrastruktur.

• Bygg: I 2010 stod utslipp fra bygninger for 6 prosent av de totale klimagassutslippene. Andelen øker dersom vi tar med utslipp fra produksjon av kjøpt elektrisitet og varme. Eksempler på tiltak er ren energiforsyning, renovasjon av gamle bygg, energieffektive nybygg og strengere standarder på bygg, faste installasjoner og husholdningsapparater.

Klimavennlig byutvikling
Stadig flere mennesker bor i byer. Klimapanelet har for første gang grundig vurdert urbaniseringstrendens betydning for klimagassutslippene. Over 50 prosent av verdens befolkning bor i urbane områder, men andelen forventes å øke til 64-69 prosent innen 2050. I 2006 stod urbane områder for i overkant av 70 prosent av verdens energirelaterte CO2-utslipp. Urbane landområder forventes å øke med 56-310 prosent mellom 2000 og 2030. Mesteparten av veksten vil finne sted i utviklingsland. De neste tiårene er det avgjørende at byer utformes slik at det legges til rette for lave utslipp og at det investeres i infrastruktur og bygninger som ikke er avhengig av forsyning fra fossile kilder. En slik utvikling vil også gi helsefordeler gjennom redusert luftforurensning.
Forbruk og livsstil har stor betydning

Utslipp kan også kuttes vesentlig ved at vi som forbrukere gjør de riktige valgene, blant annet ved å reise mindre eller kollektivt, velge produkter med lang varighet og gode energieffektive løsninger i hjemmet. Ved å spise mindre kjøtt og mer vegetarisk kost og kaste mindre mat kan de globale klimagassutslippene i jordbrukssektoren reduseres med opptil 8,6 milliarder tonn CO2-ekvivalenter per år.

Det koster å vente
Årlig forbruksvekst vil uten nye tiltak være 1,6 til 3 prosent. Tiltak som begrenser temperaturøkningen til to grader, vil redusere forbruksveksten med 0,06 prosentpoeng per år. Forutsetningen er at alle land igangsetter tiltak samtidig, en global pris på CO2-utslipp er etablert og alle de viktigste lavutslippsteknologiene er tilgjengelige.

– Dette illustrerer at det ikke «koster skjorta» for verden å nå togradersmålet. Snuoperasjonen koster ikke mer enn at verden fortsatt vil ha velstandsvekst – vekstkurven vil bare bli bittelittt mindre bratt. Dersom tiltakene utsettes, eksempelvis på grunn av mangel på teknologi, vil kostnadene øke på medium og lang sikt. Hvis verden ikke lykkes med å snu utviklingen raskt, vil det bli dyrere og vanskeligere – i verste fall umulig – å unngå svært alvorlige og dramatiske klimaendringer, sier Hambro.

Effekt av virkemidler
I mange land har klimapolitikken ført til lavere utslippsintensitet, det vil for eksempel si mindre utslipp per produkt eller aktivitet. I flere land har det blitt innført krav, for eksempel standarder for energieffektivitet, forbrukermerking, samt avgifter på energibruk og utslipp av CO2. Avgiftspolitikk har i flere land bidratt til at utslippsveksten er lavere enn den økonomiske veksten. Stadig flere land etablerer kvotesystemer. Slike system er kostnadseffektive, men har så langt hatt begrenset effekt fordi det har vært for mange og/eller for billige kvoter tilgjengelig.

Andre virkemidler som kan bidra til utslippsreduksjoner omfatter blant annet støtte til utvikling og bruk av ny teknologi, klimakrav i offentlige innkjøp, private investeringer og forpliktende avtaler på internasjonalt, regionalt og nasjonalt nivå. Økt markedsandel av fornybar energi forutsetter direkte og/eller indirekte støtte. Fjerning av subsidier for fossil energi kan bidra til utslippsreduksjoner på globalt nivå. Virkemidlene vil være mer effektive dersom de blir innført på tvers av landegrensene i flest mulig land.

Internasjonale klimaforhandlinger
Rapporten er det viktigste faglige grunnlaget for de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon. Målet for forhandlingene er å få på plass en internasjonal avtale som forplikter alle land til å redusere sine utslipp. Rapporten mener man kan lære mye om utforming av en slik avtale basert på lærdom fra Kyotoprotokollen, blant annet i forhold til hvor mange land som må delta for å gi tilstrekkelige utslippsreduksjoner.

– Det er helt nødvendig at vi får på plass en ambisiøs og globalt forpliktende avtale under klimaforhandlingene i Paris i 2015. Alle land må bidra, sier Hambro.

Les også: Klimasamfunn sannsynliggjør utslippskutt