Bakgrunnsartikkel av Glenn Stangeland, redaktør i Petro.no

Aker Solutions sluker et konkurstruet Reinertsen.

Det var et spørsmål om tid før noen kollapset i det rotteracet som vedlikehold og modifikasjoner er blitt.

Marginene er presset til bunns og risiko skjøvet over på leverandørene. Markedssegmentet som helhet gikk i minus i 2015. Det ser neppe mye bedre ut for 2016.

I en slik situasjon blir eierne avgjørende. Hvor lenge og hvor mye er aksjonærene villige til å blø for å sikre videre drift?

Innen undersøkelse og produksjon har vi sett Det norske kjøpe opp BP Norge og Point Resources forsyne seg av ExxonMobils portefølje, men innen oljeservice er det primært kjøttvekten som gjelder. Den store fisken spiser den lille.

Grunnlaget for dealen mellom Aker Solutions og Reinertsen ble med all sannsynlighet lagt vinteren 2015/2016. Da tildelte Statoil, ConocoPhillips og BP sine rammekontrakter og la en ny kabal for hele markedet.

Aker Solutions sikret seg avtalene med de to sistnevnte, men ble stående tomhendt igjen i Statoil-tildelingen.

Fra å være selve hoffleverandøren med ansvar for vedlikehold og modifikasjoner på 17 av Statoils plattformer og produksjonsskip så seint som i 2010, sto selskapet nå igjen med null, bortsett fra muligheten til å konkurrere om enkeltoppdrag.

Hvordan kunne dette skje? Var det kvaliteten på leveransene som ikke var god nok? Eller var det pristilbudet som ikke var lavt nok?

Svaret kan utmerket godt ligge i vurderingen av risiko. At Aker Solutions vurderte denne høyere enn konkurrentene og dermed tapte på pris. Selskapet kan også ha presset prisen ytterligere ned etter å ha mistet Statoil-avtalene og på denne måten vunnet frem med sitt anbud til ConocoPhillips.

Det fremstår uansett merkelig at selskapet ble vurdert særs konkurransedyktig på Ekofisk og Eldfisk og på Valhall, Hod, Skarv og Ula, men ikke på Snorre, Gullfaks og Åsgard. Spesielt med tanke på at Statoil i de to siste tildelingsrundene hadde strukket seg langt for å få inn nye aktører for å sikre konkurranse i markedet.

Men konkurranse har man fått. Og det til gagns. Når aktiviteten i tillegg stuper og selskapene får betalt for utførte tjenester og ikke for timer brukt, så havner mange i skvisen. Da er det opp til eierne å si at nok er nok, og da ville familieeide Reinertsen alltid stå svakere enn Kjell Inge Røkkes Aker Solutions, HitecVisions Apply Sørco eller en internasjonal gigant som Wood Group, for å nevne tre av konkurrentene.

Det vil trolig gjøre vondt for de ansatte når disse to selskapene skal bli til ett. Men forhåpentlig er dette et skritt på veien mot å sikre levelige økonomiske rammer for aktørene også i denne delen av industrien.

Aker Solutions er uansett tilbake i Statoils portefølje. Så gjenstår det å se om det svømmer enda større og enda sultnere fisk i samme basseng.

Forrige artikkelNy brønner øker Goliat-reservene med 7,5 millioner fat
Neste artikkelPetrojarl Varg aktuell for gjenbruk på britisk oljefelt

Leave a Reply