Kjente rikinger som Richard Branson og Rupert Murdoch har kastet seg på en grønn bølge. Det er næringslivet, ikke politikere, som leder an i kampen mot klimagassene, mener miljøvernere.

NTB

– Det private næringsliv er rasjonelle og forholder seg til kunnskap. Når kunnskapsgrunnlaget om klimaendringer er så bredt, fører det til endringer, mener Pål Prestrud, direktør ved Senter for klimaforskning (CICERO) i Oslo.

Richard Branson, grunnlegger av det britiske Virgin-konsernet som blant annet omfatter Virgin Airlines, tar nå initiativ til samarbeid mellom flyselskaper, flyplasser, maskinprodusenter og myndigheter for å redusere klimagassutslipp, skrev britiske The Guardian denne uka. Industrien står for 2 prosent av CO2-utslippene verden over.

Noen dager tidligere erklærte Branson at han gir nærmere 20 milliarder kroner til kampen mot global oppvarming de neste årene. Summen er den samme som USAs president George W. Bush nylig sa han vile bruke til forskning på klimaproblemene og ny teknologi.

Karbonnøytrale medier
Bransons kunngjøring kom på en konferanse organisert av USAs ekspresident Bill Clinton. Der var også den britiske mediemogulen Rupert Murdoch. Han erklærte at hele hans konsern News Corp skal bli «karbonnøytral». Alle selskapene i konsernet skal redusere egne utslipp eller investere i prosjekter som reduserer utslipp av CO2, slik som vindmølleparker og skogplanting, skrev Financial Times.

Mens myndigheter strever med å oppfylle Kyoto-avtalens mål, har næringslivet tatt skjeen i egen hånd.
– Jeg har mer tiltro til næringslivet enn til myndighetene, sa Tim Flannery, verdenskjent australsk vitenskapsmann, da han lanserte boka «Værmakerne» i Norge nylig. Etter Norges-besøket reiste han videre til Tyskland, der han blant annet skulle holde foredrag for finans- og forsikringsbransjen. Kunnskapen om klimaendringene blir brukt blant annet til å ta beslutninger om investeringer, opplyste Flannery.

Forsikringsutbetalinger
CICERO-sjef Prestrud ser også tendensen til at næringslivet har tatt klimatrusselen inn over seg. Han peker på at forsikringsbransjen, spesielt reassuranseselskaper som forsikrer forsikringsselskapene, har oppdaget at klimaendringene har en pris, blant annet etter orkanen Katrinas ødeleggelser i USA i fjor.

– Store selskaper som Munich Re og Swiss Re ser at klimaendringene har gitt en økning i utbetalingene til naturkatastrofer, sier Prestrud. Erkjennelsen kan tvinge bedrifter til å ta grep for å redusere utslipp.

USAs regjering anses som en sinke i det internasjonale miljøarbeidet, men amerikansk næringsliv har selv plukket opp tråden. De største bedriftene, som til sammen står for et årlig CO2-utslipp på 750 millioner tonn, har gått sammen i en egen avtale om kvotehandel, Chicago Climate Exchange. Gjennom denne reduserer de frivillig sine utslipp med 1 prosent i året, opplyser Prestrud.

Lage rammebetingelser
I Norge har miljøorganisasjonen Bellona inngått samarbeid om miljøtiltak med en rekke bedrifter. Bellona-leder Fredrik Hauge sier bedriftene ser at de er tjent med å være med på å lage rammebetingelsene.

– For hvis myndighetene gjør det, blir det bare avgifter av det, sier han.

Organisasjonens samarbeidsprogram med næringslivet, B7, har vært omstridt, men Hauge mener de får konkrete resultater. Som eksempel peker han på at Mesta (tidligere Vegvesenet) under anbud på nye maskiner og kjøretøy nå stiller krav til at maskinene skal gå på miljøvennlig biodiesel.

Og det er ikke for å være snille eller få god PR at næringslivet er opptatt av miljøet, mener Hauge.
– Vår jobb er å finne miljøprosjekter som ender med svarte, og ikke røde tall for bedriftene, sier han.

Forrige artikkelGjøa-kontrakt til Aker Kværner
Neste artikkelDaewoo-kontrakt til Aker Kværner

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR