Kommentar av Glenn Stangeland, redaktør i Petro.no

Tirsdag ble en merkedag for oljehistorien i Barentshavet.

Samtidig som Statoil leverte utbyggingsplan for Johan Castberg, presenterte Olje- og energidepartementet søkerlisten for den 24. konsesjonsrunden.

De to nyhetene illustrerer på hver sin måte både mulighetene og begrensningene ved videreutviklingen av vårt nordligste havområde.

Johan Castberg-utbyggingen betyr investeringer på 49 milliarder kroner. Prosjektet er det største offshore olje og gassprosjektet som er besluttet utbygget i 2017. I verden.

Og i løpet av de neste årene er det å forvente at Lundin og OMV vil følge opp med utbygging av henholdsvis Alta/Gohta og Wisting.

Dette vil gi investeringer, aktivitet og arbeidsplasser i nord. Men kanskje enda viktigere; infrastruktur.

For om man skal trekke noen konklusjoner ut fra søkerlisten til den 24. konsesjonsrunden, så er det at leting i Barentshavet anno 2017 er for de spesielt interesserte. Eller kanskje mer korrekt; de spesielt dedikerte.

Aktørbildet på norsk sokkel er betydelig endret de siste to årene. Flere av gigantene har solgt seg ned og ut og er blitt erstattet av mindre selskaper med norsk sokkel som kjernevirksomhet.

Finansieringen av disse har også betydning for valg av strategi. Private equity har i de fleste tilfeller et mål om rask vekst og exit i løpet av en femårsperiode. Da sier det seg selv at oljejakt i frontierområder i Barentshavet ikke er førsteprioritet og at man heller velger feltnær leting i Nordsjøen eller å plukke opp rimelige funn i «annenhåndsmarkedet».

Disse selskapene vil først og fremst spille en viktig rolle når sokkelen skal støvsuges for mindre funn nær eksisterende infrastruktur.

Men i Barentshavet er risikoen høy.  Og resultatene fra de siste årenes kampanjer har vært magre. 11 selskaper har søkt om å få tildelt nytt leteareal i den 24. runden. Det er mer enn en halvering fra forrige gang.

Forklaringene på frafallet er sprikende. Flere av søkerne fra forrige runde er rett og slett borte. Tullow Oil og Dong Energy har valgt å trekke seg ut av Norge, mens selskaper som E.On, Spike Exploration og Pure E&P nå er blitt en del av henholdsvis DEA og Point.

Gigantene Chevron og ConocoPhillips sikret seg hvert sitt lodd i Korpfjell-lisensen, men glimrer nå med sitt fravær.

Igjen står man med «the usual suspects»; Statoil, Lundin, Wintershall, DEA, OMV, Centrica og Aker BP. Og noen «dark horses», i form av Idemitsu, Kufpec og Rosneft.

Den største positive overraskelsen er Norske Shell, som trakk sin søknad på oppløpet i 23. runde, men som nå er tilbake på søkerlisten.

Antallet kunne kanskje vært høyere, men dette er en bukett selskaper som sammen er i stand til å ta tunge løft dersom de skulle få muligheten til det.

For i nord er disse som må dra lasset

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR