Torgeir Stordal er Oljedirektoratets nye letedirektør. Petro.no har møtt ham for å oppsummere leteåret 2017 og se frem mot 2018.

– Antallet letebrønner vil i 2017 ende på rundt 35. Det er på samme nivå som i 2016, men en nedgang i forhold til de foregående årene, da tallet lå på mellom 50 og 60 brønner.  Det har vært høy aktivitet i Barentshavet, men en betydelig nedgang i antallet brønner i Nordsjøen. Funnene som er gjort har stort sett vært små, sier Stordal.

– Hvordan ser det ut i 2018?
– Vi har ikke full oversikt før ved slutten av året, men det ser ut til å blir en klar økning i antall brønner i Nordsjøen. I tillegg varsler selskapene at de fortsatt vil ha høy aktivitet i Barentshavet, om enn noe mindre enn i 2017.

– Leting er syklisk. Etter en periode med mange brønner, er det naturlig at selskapene må tilbake til seismikken og jakte nye muligheter. De siste fire-fem årene er det samlet inn store mengder bredbåndseismikk, som gir bedre bilder av undergrunnen, og vi vet at mange sitter og jobber med disse dataene nå.

– Letes det nok på norsk sokkel?
– Nei, vi skulle gjerne ha sett høyere leteaktivitet, spesielt i de umodne områdene, for å få en tilfredsstillende ressurstilvekst. De siste årene har det stort sett vært mindre funn, men flere av disse kan knyttes til eksisterende infrastruktur og gi god økonomi både for eierne og for samfunnet. I tillegg har jo kostnadsfallet i industrien bidratt til at mange funn som tidligere ble regnet som ulønnsomme nå blir bygget ut. Men vi trenger også noen store funn for å erstatte den synkende produksjonen fra de eldste feltene.

– Tar selskapene nok risiko?
– Vi har vært gjennom en periode der verdi har vært viktigere enn volum, det vil si at selskapene har prioritert leting i modne områder nær felt, der funnsannsynligheten er større og tiden fram til avkastning er kortere. Dette har også skjedd tidligere i perioder med lav oljepris. Men med økende oljepris og store kostnadsreduksjoner, forventer jeg at selskapene etter hvert satser mer på leting i umodne områder, der volumene er større, men funnsannsynligheten naturlig nok er lavere.

– Har selskapene kuttet for mye kompetanse innen leting?
– Jeg er redd for at noen har gjort det, ja. Leting krever langsiktig planlegging og oppbygging av kunnskap. Slikt tar tid å bygge opp igjen dersom man skåret til beinet i dårlige tider.

– Hva tenker du om de store endringene i aktørbildet på norsk sokkel?
– Vi registrerer at en del større selskaper trapper ned og at de mellomstore selskapene blir stadig viktigere. Samtidig får mange av de mindre selskapene større økonomiske og industrielle muskler når de slår seg sammen. Vi trenger solide aktører med ekspertise på både leting, feltutvikling og drift i den videre utviklingen av norsk sokkel.

– Det var bare 11 selskaper som søkte om nytt areal i 24. konsesjonsrunde. Grunn til bekymring?
– Vi skulle gjerne hatt flere, men jeg tror det er ulike årsaker til at tallet er redusert. Noen aktører har slått seg sammen, mens andre har forlatt Norge. Jeg har allerede nevnt at industrien har fokusert mer i modne områder i det siste, noe som ble bekreftet med et rekordstort antall søkere i årets TFO-runde. De minste selskapene ser ut til å konsentrere seg om leting i Nordsjøen. Det har nok også hatt en viss betydning at TFO-arealet ble utvidet i 2017 og at det ikke ble åpnet nye leteområder, slik tilfellet var i 23. runde. Men det er positivt at søkerlisten er dominert av solide selskaper som har kapasitet til å utforske umodne områder.

– Hvilke forventninger har du til videre utviklingen i Barentshavet?
– Nå er utbyggingsplan levert for Johan Castberg. I tillegg jobber Lundin og OMV med planer for henholdsvis Alta/Gohta og Wisting. Disse tre prosjektene vil være viktige også for letevirksomheten. Når ny infrastrukturen kommer på plass, vil det være mer interessant for selskapene å jakte tilleggsressurser som kan knyttes til vertsfeltene. Da vil også mindre funn være økonomisk interessante. Se bare på hva som har skjedd i Norskehavet. Etter at Aasta Hansteen ble besluttet, har det blitt ny interesse for å lete i området rundt. Men det kommer også flere interessante brønner lenger nord i Barentshavet.

– Hva med Barentshavet sørøst?
– I dette nye området på grensen mot Russland trenger vi et større funn for å kunne forsvare en utbygging. Korpfjell var en skuffelse for mange, men husk at dette er én enkelt brønn i et område på størrelse med Vestlandet – fra Rogaland til Sogn og Fjordane. Vi forventer at det skal bores tre brønner her i 2018, så det blir spennende. Om et år har vi fått noen flere svar, men det gjenstår mye arbeid før vi kan felle dom over mulighetene i dette området.

Forrige artikkelCHC flyr Wintershall til West Phoenix
Neste artikkelSju PUD-er levert – norske leverandører tar nesten alt

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR