Et nytt konsortium, ved Universitetet i Stavanger, vil forbedre vår kunnskap om bergartene i Barentshavet ved å undersøke brønndata og kjerneprøver med state-of-the-art teknologi fra bergverksindustrien.

Av Ronny Setså

– Vi vil lage en omfattende database med informasjon fra en rekke brønner i den norske delen av Barentshavet. Det endelige målet er bedre karakterisering av bergartene og reservoarene, mer effektive fremtidige boreoperasjoner og økt sikkerhet for industrien, forteller Paul Henry Nadeau, professor II ved Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger.

Sammen med sine kolleger Carita Augustsson, Alejandro Escalona, Helge Hodne og Skule Strand ved instituttet, har Nadeau nå startet opp et konsortium som skal forbedre vår kunnskap om geologien og petroleumssystemene i petroleumsprovinsen i nord.

Det fulle navnet på konsortiet er Norwegian Barents Sea multi-well QEMSCAN (QS) stratigraphy/provenance/engineering study, eller QEMSCAN.

Les også: Ny plan for Barentshavet

Bedre analyser av brønndata

Noe av motivasjonen bak prosjektet kan forklares med avsetningene i Barentshavet. Lagrekkene består typisk av en blanding av karbonater og silisiklastiske bergarter.

I følge Nadeau skaper dette problemer for de konvensjonelle analysemetodene (computer-processed interpretation, CPI).

– CPI klarer for eksempel ikke å skille mellom silikaholdige dolomitter og karbonater. I Barentshavet blir dette et problem som gjør at logganalyser blir upålitelige når det kommer til karakterisering av facies og reservoarer, forklarer Nadeau og nevner Gohta- og Alta-feltene som eksempler.

Analysemetoden gir også utfordringer ved tilstedeværelsen av tungmineraler, som fører til at loggdataene blir misvisende.

Det nye konsortiet vil ta i bruk en ny state-of-the-art analysemetode for å løse dette problemet – QEMSCAN.

Denne metoden, som opprinnelig var utviklet for bergverksindustrien, kan lynraskt identifisere 72 grunnstoffer i en prøve. På 60 minutter kan hele én million analyser gjennomføres fra en polert bergartsprøve.

Dette gir effektiv og reproduserbar identifisering av mineralene i en kjerneprøve ned til deler-per-million nøyaktighet.

Den nye metoden kan forbedre nøyaktigheten og påliteligheten med hensyn til litologi, porøsitet, væskemetning med mer fra brønnseksjoner med og uten kjerner.

Ifølge Nadeau har prosjektdeltakerne allerede gjennomført et forprosjekt i samarbeid med Maersk Oil Norway med gode resultater.

Les også: Færre søker seg til oljefag

Inkluderer studentene

Forskningsteamet vil det første driftsåret bestå av Augustsson og Nadeau som prosjektledere, én labtekniker og tolv studenter.

Åtte av studentene skal være på siste året på bachelornivå, og fire av studentene skal være på første året på masternivå. Det skal være en lik fordeling mellom geofag- og ingeniørstudenter.

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Arkadia Geoscience AS og Heavy Mineral Research Associates UK.

Oljedirektoratet vil bidra med borkaks og kjerneprøver, og flere industriaktører er også invitert til å være med i konsortiet og bidra med midler og brønndata.

Konsortiet, som startet opp 1. oktober, skal i første omgang være virksomme ett år. Men ønsket er et femårig forskningssamarbeid, som vil resultere i utgivelsen av fem stratigrafiske atlaser for den norske delen av Barentshavet.

Om femårsperioden og atlasene blir en virkelighet, vil de bygge på analyser av ca. 50 000 prøver fra om lag 100 brønner i Barentshavet.

Budsjettet for oppstart og ett års drift er på kr 3,4 millioner kroner, hvorav 1,2 millioner kroner går til opprettelsen av QEMSCAN-laboratoriet.

Les også: 400 millioner til petroleumsforskning

Forrige artikkelFår NOK 1,5 mill. fra Innovasjon Norge
Neste artikkelFlere mangler med barrierestyring for Gina Krog

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR