– Bransjen vil trenge nyutdannede innenfor kjerneområdene. Det tar fem år å bli sivilingeniør, og i løpet av den perioden skjer det mye. Det er stor sjanse for at kompetansen til dem som begynner å studere nå blir svært ettertraktet, sier instituttleder Egil Tjåland ved Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim til Norsk olje og gass.

Egil Tjåland: Instituttleder for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk ved NTNU (foto: NTNU)

– Vi hører fortsatt at mange av masterstudentene hos oss får jobb før de har levert oppgaven sin. Det er selvfølgelig veldig kjekt.

Arbeidsledigheten blant nyutdannede mastergradsstudenter går opp
I en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) publisert i dag kommer det frem at arbeidsledigheten blant nyutdannede mastergradsstudenter går opp. Særlig blant sivilingeniører og realister i Rogaland, Møre og Romsdal og Nord- og Sør-Trøndelag. Samtidig advarer den samme rapporten mot at det kan bli en mangel på kompetanse innen kort tid.

«Gitt signaler om nødvendigheten av et grønt skifte, og at ren energi, bioøkonomi og «havrommet» kan bli satsingsområder for norsk næringsliv, kan det da være en risiko for at Norge vil mangle relevant kompetanse om noen år.»

«Det kan skje om kompetansen ikke tas i bruk, og om mange lar være å søke seg til dette fagfeltet. At unge mennesker med denne utdanningen finner anvendelse for sin kompetanse, ser vi derfor på som en hovedutfordring i tiden fremover.» skriver NIFU.

Nyutdannede sivilingeniører har tidligere vært vinnerne på arbeidsmarkedet, men siden 2013 har ledigheten blant dem steget fra seks prosent i 2013 til 15 prosent i 2015, ifølge NIFU.

Naturlige svingninger – oppmuntrer til ingeniør-utdannelse
Tjåland tror dette snart vil endre seg. Olje- og leverandørselskapene i industrien, som for tiden effektiviserer driften og kutter kostnader, kommer til å trenge nye talenter, mener han.

– Dette har vi sett før. For rundt 15 år siden var det en nedgang, og 15 år før det igjen. Bransjen går i sykluser. Vi har noen år med tøffe tider og nedbemanninger, før det så blir et behov for folk, sier Tjåland.

Både NIFUs rapport og rapporten som International Research Institute of Stavanger (IRIS) leverte for Tekna i 2015, viser at de fleste sivilingeniører ikke har studert fag som direkte utdanner for arbeid i oljesektoren.

– Derfor vil det komme et behov for, ikke bare ingeniører fra geofag og petroleumsteknologi, men også fra maskinteknikk, IKT, elektro- og telekommunikasjon og byggfag. For å nevne noe, sier Målfrid Rønnevik, fagsjef kompetanse i Norsk olje og gass.

Ser positive tegn
Øyvind Frette, instituttleder ved institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen, er positiv på vegne av egne studenter, selv om utviklingen merkes også i Bergen.

– De som jobber tettest på gruppen hos oss merker en mer pessimistisk stemning, men de som studerer hos oss får en solid bakgrunn, og kommer nok derfor bedre ut i arbeidsmarkedet enn de som ikke har like lang eller ingen utdanning, sier Frette til Norsk olje og gass.

Øyvind Frette: Instituttleder for fysikk og teknologi ved UiB (foto: UiB)
Øyvind Frette: Instituttleder for fysikk og teknologi ved UiB (foto: UiB)

Universitetet i Bergen tilbyr blant annet bachelorprogram i petroleums- og prosessteknologi, samt masterprogram for begge. Frette tror petroleumsbransjen er på vei bort fra bunnen og at mener det er et godt tegn at selskapene har justert kostnadene.

– Jeg tror vi er inne i motkonjunkturen. Det er ikke så ille nå som tidligere, og lite tyder på at vi faller ned igjen på den bunnen vi var. Men jeg tror det er sunt at flere selskaper er mer bevisst på sin pengebruk, også om vi igjen kommer inn i en tid der oljeprisen er så høy at de egentlig ikke trenger å tenke over bruken, sier Frette.

 Nyhetsbrev fra Petro.no

Forrige artikkelDet må bores rimeligere brønner om det i det hele tatt skal bores
Neste artikkelVestbase med ytterligere nedbemanninger

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR