– Det er behov for økt teknologi- og kunnskapsutvikling på beredskap i isfylte farvann. Og det haster, sier direktør for Miljødirektoratet Ellen Hambro., Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro. (Foto: Siri Nordberg/Miljødirektoratet)

Forebygging og beredskap var temaet da Miljødirektoratet og Ptil inviterte til seminaret «Når ulykker truer» tirsdag 8. april.

– Føre-var- prinsippet er grunnleggende nå når petroleumsvirksomheten beveger seg stadig lenger nord på norsk sokkel, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet og Anne Myhrvold, direktør for Petroleumstilsynet (Ptil).

Mange utfordringer
De nordlige farvannene av norsk sokkel kan gi andre typer utfordringer enn områder lenger sør. Lave temperaturer øker faren for ising, drivis og sammenstøt med isfjell. Det er mørkt halve året, og polare lavtrykk kan føre til plutselige endringer i værforhold med snødrev og sterk vind.

I tillegg er avstandene store. Operasjoner i områder uten eksisterende infrastruktur gir logistiske utfordringer både for vanlig transport og for beredskap.

– Samtidig er Barentshavet og Norskehavet Nord er helt sentrale steder for beiting, hekking og gyting for mange fiskeslag og fuglearter. Økosystemet rundt iskanten er spesielt produktivt, og kombinasjonen av stort biologisk mangfold og høy produksjon gjør disse områdene svært verdifulle, skriver Miljødirektoratet på sine hjemmesider.

Selskapene har ansvaret
Petroleumstilsynets rolle i innsatsen mot å beskytte natur og miljø mot skader, er først og fremst rettet mot den forebyggende siden; ved å bidra til å hindre at ulykker skjer.

Tilsynets holdning er klar: Petroleumsvirksomheten skal drives like sikkert i Barentshavet som på resten av sokkelen. I praksis betyr dette at særlige naturgitte forhold i nord kan kreve andre tekniske løsninger enn lenger sør på sokkelen.

– På områder hvor de tekniske løsningene ikke er gode nok i dag, må næringen selv komme opp med konkrete anbefalinger for hvordan utfordringene bør løses. Det er selskapene som har ansvaret for at de driver forsvarlig. Myndighetene følger opp at selskapene tar dette ansvaret gjennom samtykker og tilsynsaktiviteter, sier Myhrvold.

Miljødirektoratet er opptatt av beredskapen mot akutt forurensning.

– Vi mangler kunnskap om beredskapstiltak fungerer i de isfylte farvannene lengst nord. Et eksempel er hvordan man behandler oljeutslipp i is. Brenning blir av mange fremstilt som en effektiv måte å fjerne olje mellom isflak, men det er ikke kjent hvor godt det fungerer ved større oljeutslipp, sier Hambro.

Et annet eksempel er dispergeringsmidler for bekjemping av oljesøl. Disse er foreløpig ikke testet godt nok for arktiske forhold.

Normalt stiller Miljødirektoratet krav til industrien om at beste tilgjengelige teknikker (BAT) skal brukes i beredskapen mot akutt forurensing. I dag vet vi for lite om disse fungerer når oljen treffer isen.

– Det er behov for økt teknologi- og kunnskapsutvikling på beredskap i isfylte farvann. Dette haster siden vi allerede nå må forholde oss til søknader om leteboring med oljedrift til iskanten. Petroleumsindustrien har ansvaret for å gi oss grunnlaget vi trenger for å kunne regulere oljevirksomheten, sier Hambro.

Deling av kunnskap
Miljødirektoratet og Petroleumstilsynets viktigste budskap til næringen er å tenke samarbeid og helhet. Flere av operatørene og riggselskapene i Norge har erfaringer med nordlig og arktisk petroleumsvirksomhet i andre land. Denne kunnskapen må nå hentes fram, deles og systematiseres.

– Ved leteboring vil det for eksempel være en fordel å ha flere borerigger i operasjon samtidig. Dette innebærer økte ressurser dersom noe skulle gå galt, sier Myhrvold og Hambro.

Oljeutvinning er viktig for Norge, men aktiviteten medfører likevel en risiko for alvorlig skade på miljø og naturressurser.

– Det er viktig å redusere risikoen så mye som mulig. Strenge krav fra Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet vil ikke løse alle problemene. Oljeselskapene må ta sin del av ansvaret. Det krever samarbeid og en felles forståelse av hvilke utfordringer som er viktigst, skriver Miljødirektoratet.

Ifølge Petroleumstilsynet og Miljødirektoratet er føre-var hovedprinsippet i deres forvaltning. Det må det også være for industrien, ifølge dem.