Gründerselskapene merker at finansmarkedet har blitt strammere, men tror på fremtiden.

Utbyggingstakten på norsk sokkel kan bremses av manglende finansiering.

Ikke et problem for store gutter.

– Så langt har vi ikke hatt problemer med å skaffe cash til våre prosjekter, sier Ståle Kyllingstad, konsernsjef i oljeservicegrupperingen IKM og

Verken IKM eller
Noreco har akutte
finansierings-
utfordringer, sier
Ståle Kyllingstad.

styreleder i oljemyggen Noreco.

– Vi merker likevel at det kanskje er litt større grundighet fra bankfolk i forbindelse med leasing-finansiering, flere spørsmål som stilles. Men, legger han til.

– Som oljeservice-gruppering har vi ikke merket noe til at finansiering har blitt vanskeligere, men det går rykter om at det har blitt verre å få det.


Sunne Noreco

Kyllingstad og det nye styret har ryddet godt opp i Noreco i 2011, og frykter ikke at tilgangen på kapital skal bli et problem.

– Jeg tror kanskje vi i Noreco har gjort et par gode grep. Vi har vært flinke til å realisere verdier, som betyr at vi har en veldig sunn balanse i den forstand at vi har kontanter. Vi har en del forpliktelser framover, men vi er fullfinansiert nesten ut neste år. Det er en veldig styrke slik som verden er akkurat nå.

…og tydeligvis en luksus også. Ikke alle er så heldige. Bridge måtte ut av Jette grunnet manglende finansiering, og andre ble nevnt, men ikke Noreco…

– Det er gjort en god jobb helt siden april, og resultatet av det var en del gode salg, som vi selv er veldig fornøyd med, og som gjør at føler oss finansielt ganske så sterke, sier han.


Trekkplaster og porteføljebygging

Noreco har flere boringer på planen, deriblant Eik i Barentshavet, og har Statoil, Lundin eller Det norske med på laget.
– Lundin og Statoil er kjent for å ha gode leteavdelinger. Det har de vist med resultater, sier han, og bekrefter at finansiering er lettere å få med slike operatører på laget. At selskapet i løpet av året blir oljeprodusent på britisk sokkel, er heller ingen ulempe.

– Når Huntington kommer i produksjon, og det gjør det i høst, har Noreco en cash-effekt i 2013 på 1,13 milliarder på grunn av skattefordelene i England, og det er en enorm likviditetstilførsel, sier Kyllingstad.

– I praksis er det nesten 100 millioner i måneden, og det er enorm tilbakebetaling som gjør at selskapet igjen vil utsette ting et år, sier han, og etterlever slik klisjéen om å bygge stein på stein, eller konsolidering som det heter i andre miljøer.

– Nå skal vi ikke ta det på forskudd, Huntington er ikke i produksjon ennå, men det kommer. Så faktum er at Noreco ligger ganske bra an, sier han, og anser eventuelle likviditetsutfordringer som løst når Huntington innfrir.

Hva tror du om Carnegies idé om å la småselskaper belåne det fremførbare underskuddet ved en utbygging?

– Det var en vri jeg ikke har tenkt mye over. Det er en god ide, faktisk. Spennende! Per nå er ikke det aktuelt, men om vår barentshavbrønn treffer, ville en slik løsning kunne være av interesse.


Ser lyset

Sokkelens mest aggressive leteselskap, Det norske, har tidvis hatt utfordringer på finansieringssiden, men kan med produksjon underveis og

Erik Haugane og
Det norske er over
kneika og på god
opptur.

andel i Johan Sverdrup se lyset i andre enden av tunnelen, uten å frykte at det er møtende tog.

– Vi har etablert en lånefasilitet i forhold til utbyggingsprosjekter på 3,5 milliarder kroner, og det bringer oss forbi Jette, og langt inn i Draupne-prosjektet, så vi er finansiert til 2014, sier administrerende direktør, Erik Haugane.

– Dessuten, skattesystemet gir jo en betydelig giring når vi har inntekter fra oljeproduksjon, sånn som Jette vil gi oss. Man får tilgang til hele den brutto kontantstrømmen, og den vil en; betale ned det nevnte lånet, og to; være kapitalbidrag til neste utbyggingsprosjekt på 100-prosent basis, ikke «etter skatt»-basis. Så når kapitalbehovet til Johan Sverdrup-utbyggingen kommer, er vi sikre på at vi har så stor kontantstrøm og at feltet har så stor verdi, at det går greit. Vi slipper å gå i obligasjons- og egenkapitalmarkedet for finansiere utbygginger, sier han.

– Men jeg tror de som sitter med et første felt som er en veldig stor og kostbar utbygging, og ikke har noen egenproduksjon, kan få det ganske tungt. Men det vi har sett på i den sammenheng, fra tidligere strategi, er leide løsninger. Da skyver du også lite grann på kapitalkostnadene.


Sverdrup drepte refusjonsbehov

Selskapet har som nevnt vært aggressive i letestilen, hvilket er årsaken til at de kom inn sokm partner i Johan Sverdrup. Det ble det endelige vendepunktet.

– For oss er det klart at Johan Sverdrup-funnet gjorde at bankene så på oss som et selskap som var solid. Et selskap som er verdt 12 milliarder på børsen, er i en litt annen posisjon enn et som er verdt bare tre milliarder. Sånn sett ser vi helt annerledes og mer positivt på det nå, enn vi gjorde for bare ett år siden.

– Du har tidligere tatt til orde for at vi kanskje skulle hatt en refusjonsordning àlà den vi har ved leting også ved utbygging?

– Ja, jeg foreslo det for to-tre år siden, og inntil i fjor mente jeg det var veldig viktig, da en del av selskapene som leide ut løsninger ikke var så veldig investeringsvillige. Men akkurat nå er vi i den heldige situasjon at vi er med på en så stor og lønnsom utbygging som Johan Sverdrup, så vi har rodd den i land, uavhengig av det. For oss vil ikke et sånt system bety så veldig mye lengre, men for andre selskap vil det kunne bety noe. Men vi demonstrerer at det er mulig å finansiere utbygginger gjennom det ordinære bankvesenet.

– Så da trenger dere ikke refusjonsordningen lengre?

Nei, vi trenger den ikke, smiler Haugane.

Småselskap som sliter med finansieringen kan ikke regne med noen umiddelbar hjelp fra Olje- og energidepartementet.


– Ser slett ikke svart ut
Ikke alle var så heldige å være med på en «company maker» som Johan Sverdrup, uten at de lar det drepe optimismen.

– Situasjonen i kapitalmarkedet har knapt vært verre enn i de siste seks måneder, sier administrerende direktør i North Energy, Erik Karlstrøm til

Erik Karlstrøm og North Energy
har solgt ut lisenser og ryddet i
porteføljen, men har
finaniseringen på plass for lete-
programmet sitt.

Petromagasinet .

Selskapet, ble etablert i 2007 med det formål å bli en ledende aktør i Nord-Norge gjennom å drive leting og utvinning med utgangspunkt i Norskehavet og Barentshavet. De har fått lisenser i samtlige tildelingsrunder siden oppstartetn, og vært med på flere funn, blant annet Norvarg, men har ennå ikke noen produksjon og dermed ingen kontantstrøm. Fram til det skjer, er selskapet avhengig av kapitalmarkedet.

– Nå er ikke vårt kapitalbehov akutt, sier Karlstrøm.
– Vårt boreprogram på åtte brønner, hvorav seks gjenstår, er fullfinansiert. Vår erfaring er at om du har en god boreplan og egenkapital til å bakke opp prosjektet, er det ikke nødvendigvis så vanskelig, og slett ikke umulig. Vanskeligheten ligger i hvor stor rabatt du må gi på aksjekursen, sier han.

– Da vi gikk på børs og hentet 400 millioner for to år siden, var det et bra marked, og to år før det, enda bedre. Men, i forhold til makrobildet og med finanskrise på gang, ser det slett ikke svart ut.

– Variabelt
Selv om Karlstrøm har en optimistisk holdning til kapitalmarkedet, er han på ingen måte naiv.

– For et lite selskap er tilgangen på kontanter veldig variabel. Det endrer seg raskt, om ikke fra dag til dag, så fra uke til uke, hvor lett eller vanskelig det er å få tilgang til cash. Tilgangen kommer an på hvilken type prosjekter du trenger penger til. Da handler det i praksis om soliditeten i prosjektet sitt, og mengden egenkapital du kan legge i det, understreker han.

– Siden vi er en oljemygg det har gått dårlig med mange mygger, kreves det en god del dokumentasjon og forklaring før kapitalmarkedet er interessert. Da går det som sagt på hva som kommer, hvilke letebrønner som skal bores, og god dokumentasjon. Men kapitaltilgang er som sagt ikke noe vi ser som et alvorlig problem.

Vil finansiere nord-norske leverandører.

Artikkelen er også på trykk i Petromagasinet nr 1, 2012. Likte du det du leste? Klikk her!

Neste artikkelFlere LO-medlemmer støtter AP

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR