Norske verft kan tape kampen om klassejobbene på grunn av for høyt kostnadsnivå.

Etter planen skulle 76 SPS -klassejobber (Special Periodic Surveys), såkalte femårs-klassinger, utføres ved norske verft fram mot 2020. En midlertidig topp var forventet allerede i 2014, med14 av boreriggene som har SUT (samsvarsuttalelse) for norsk sokkel på SPS, og verftsopphold for seks rigger som ankommer norsk sokkel for første gang. Nå kan prisnivået ødelegge den forventede klassefesten.

– Ikke konkurransedyktig internasjonalt

– Norsk kompetanse er ikke konkurransedyktig internasjonalt, sier Lars Bruun, Vice President Technical & Projects hos Songa Offshore til Petro.no .

– Per i dag er det billigere å gå utenlands. Selv med den ekstra tiden det tar å gå utenlands med riggen, sparer vi penger på å gå til utlandet. Da skjønner man at riggselskaper velger utlandet; vi må alle sammen se på bunnlinja. Inntjeningen er marginal, så da må vi se på Opex (operational expenditure).

Opex er, litt forenklet, driftskostnader, og omfatter blant annet personell og avsetninger til vedlikehold og klassing av rigg.

30 prosent billigere utenlands

– I dag koster 5-års klassing av en rigg typisk mellom USD 60 og 90 millioner, og konservative estimater tilsier at man sparer 30 prosent på servicetjenester fra verft, herunder leie av personell, leie av utstyr, kaiplass m.m., når man går ut av landet, sier Bruun.

– Det spares ikke på spesialutstyr som f.eks. boreutstyr, dette fordi leverandørene er internasjonale med ensartede priser world-wide. Besparelsen totalt er betydelig, og det blir derfor en riktig og rasjonell løsning. I tillegg er kvalitet og HMS på tilsvarende nivå som i Norge.

Han mener for øvrig det ikke er verftenes feil at prisene er så høye.


– Det er hele rammeverket som sender prisen opp; leverandørene, infrastrukturen, fiskale regler – og selv om det er tabu å si det i Norge; personellkostnadene. Og i hele systemet finnes bare én betaler; kunden.

Kapasitet og gjennomføringsevne

– Jeg vet ikke om jeg er helt enig i at norske verft taper konkurransen om klassejobbene, sier Asbjørn Skjelbred Olsen, daglig leder for Transoceans virksomhet i Norge til Petro.no.

– Selv har vi en rammeavtale med Westcon for våre rigger i Norge. Avtalen dekker fire verftsopphold, og vi kommer nok til benytte oss av minst det. Rammeavtalen ble inngått på grunnlag av både pris og kvalitet i konkurranse med andre aktuelle verftsaktører. Men selv om jeg ikke nødvendigvis deler oppfatningen om norske verft, ser jeg at prisnivået kan være utfordrende, sier han.

– Vi mener nok i større grad at det er tilgjengeligheten på riggmodifikasjonsverksted; verft som virkelig kan dette, som har kapasitet, gjennomføringsevne og kanskje aller viktigst aktører som lever opp til våre sikkerhetsstandarder, som kan defineres som utfordringen. Totalkostnadene er viktige, så også total gjennomføringstid, ettersom kundene våre og Transocean ønsker riggene tilbake i drift; sikkert og effektivt, med egnet kvalitet.

– Ser økt konkurranse fra utlandet
– Vår oppfatning er at vi fremdeles er konkurransedyktige på den type arbeid (større riggvedlikeholds-, oppgraderings- og klassejobber, red.), men vi ser økt konkurranse fra utlandet – særlig på riggjobber der det ikke er tidspress, og hvor jobben består av mye stålarbeid. Da er det mest verft i Danmark og nedover kontinentet vi får konkurranse fra,

sier kommunikasjonsdirektør i Bergen Group, Øyvind Risnes til Petro.no.

– Men på mer komprimerte, avanserte prosjekter som krever erfaring og rask gjennomføring, er det mest norske verft vi konkurrerer med.

Når det gjelder backlogen for neste år, kan han fortelle at det jobbes det godt, men ingen større oppdrag er på plass ennå.

– Vi har noen mindre oppdrag, men så langt har vi ingen kontrakt for lengre verftsopphold, og ingen store klassejobber neste år. Vi er optimister, men ser som sagt at konkurransen blir tøffere.

Særnorske ordninger driver prisen

Også hos Westcon Yards i Ølen merker man den utenlandske konkurransen om klassejobbene.

– Blir norske verft for dyre?

– Det kan nesten se slik ut, sier Malvin Eide, avdelingssjef for riggreparasjon hos Westcon Yards til Petro.no.

– De trenger ikke forholde seg til særnorske ordninger som er med å drive lønns- og andre kostnader i været, forklarer han.

– Og de fleste ser ut til å gå til Nederland, sier han, og bekrefter at Keppel Verolme er den sterkeste konkurrenten.

– Vi ser at vi taper oppdrag vis á vis dem.

Westcon er likevel ikke tomme for oppdrag ennå. For tiden holder Ølen-verftet på med BOP-skifte og annet forefallende arbeid på Saipem-semien ”Scarabeo 8,” og regner med å holde på i alle fall ut desember med denne.

I månedsskiftet januar/februar kommer North Atlantic Drillings ”West Alpha” inn for klassing, mens Transocean ”Polar Pionéer” er ventet i mars/april. Deretter er det stille fram til det som inntil videre er den siste riggen på listen, ”Transocean Arctic,” kommer inn i september.

Forrige artikkelBygger nytt superskip
Neste artikkelSlik er livet på plattform

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR