Hydro-sjef Eivind Reiten roste norske politikere for at de sa ja til fusjonen mellom Hydro og Statoil da han holdt Lehmkuhl-forelesning ved Norges Handelshøyskole onsdag.

NTB

– Hvilke andre land ville greid å gjennomføre en fusjon mellom to nasjonale erkerivaler og stoltheter så raskt og med så lite stridigheter som her, spurte konsernsjefen som fra mandag 1. oktober også er styreleder i det sammenslåtte StatoilHydro.

Reiten sa at sammenslutningen er viktig for å kunne konkurrere internasjonalt. Konkurransen hardner, og størrelse vil bety mye i framtiden, sa Reiten, som roste politikerne for å samle seg om de store linjer.

Aluminiumselskap
Reiten tok for seg behovet for omstilling i industrien og endringene i Hydro de siste ti årene.
– Hydro er ikke lenger engasjert i fiskeoppdrett, farmasi eller sjokolade, magnesium, gjødsel eller bensinstasjoner. Vi er på vei ut av plast og til og med olje- og gass, sa Reiten og viste til at Hydro fra 1. oktober framstår som et rendyrket globalt aluminiumsselskap med 25.000 ansatte i 30 land og over 100 milliarder kroner i omsetning neste år.

I 1999 var Hydro verdt 61 milliarder kroner mens selskapet nå er verdsatt til 350 milliarder kroner. Dette er skjedd gjennom salg og kjøp av virksomheter og utvikling av gamle og nye forretningsområder.

Årdal og Herøya
Reiten karakteriserte utviklingen som industribygging, og viste til eksempler på vellykkede omstillinger som ble møtt med stor motstand da de fant sted.

– I Årdal ble det sterke reaksjoner da vi ble tvunget til å legge ned en femti år gammel produksjonslinje for aluminium. Omstillingen førte til nedbemanning, men hvor hver enkelt raskt kunne gå over i ny jobb, blant annet fordi Hydro bidro med omstillingsmidler.

I Grenland gikk 10.000 mennesker i tog i 2001 i protest mot nedleggingen av magnesiumproduksjonen på Herøya. Da var Kina i ferd med å overta magnesiumproduksjonen, og i dag har kineserne fullstendig overtatt den, sa Reiten.

– Hadde vi beholdt magnesiumverket, ville vi lidd enorme tap, samtidig som de ansatte ville vært i like dyp krise i dag som for seks år siden.

Ikke populær
Reiten la vekt på at omstillinger må til dersom norsk industri skal konkurrere globalt. Det kan være fristende å satse på at ubehagelige strukturelle endringer i konkurransebildet er midlertidige og går over. Men det er ikke lederskap, sa han.

– Langsiktig industriell tenkning dreier seg om å se mulighetene, å orke å konfrontere oss selv med de vanskelig valg det innebærer, sa Reiten som la til at man ikke blir populær av å omstille. Men så er heller ikke industrielt lederskap noen popularitetskonkurranse.

– Hadde Hydro alltid ventet med omstillinger til alle var enige, ville vi ikke hatt et Hydro med dagens størrelse, arbeidsplasser og konkurransekraft, sa konsernsjefen.

Shtokman-håp
Den påtroppende styrelederen i StatoilHydro kommenterte også konkurransen om å bli med i den russiske Shtokman-utbyggingen i Barentshavet. Han sa at han håper avgjørelsen kommer snart, men ville ikke spekulere om mulighetene for at det fusjonerte norske selskapet får en andel eller når tildelingen kommer.

Gazprom skal beholde 51 prosent i Shtokman-feltet mens det franske selskapet Total er tildelt en andel på 25 prosent i driftsselskapet for den første fasen av Shtokman-utbyggingen.

Det har vært spekulert i at StatoilHydro kan få en andel av de 24 prosentene som gjenstår.

Forrige artikkelNorsk gruveselskap i hardt vær
Neste artikkelRekordlav arbeidsledighet i Tyskland

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR