Det oppstod ingen søt musikk for Statoil i nordsjøbrønnen.

Letebrønn 2/4-22 S Romeo som jackupen «Maersk Gallant» spuddet 10. september, lengst sør i norsk sektor i Nordsjøen, er del av duoen Romeo og Julius som til sammen utgjør operatørens King Lear–felt. Brønnen skuffer.

I primært letemål påtraff brønnen en total oljekolonne på 27 meter i Aukformasjonen, hvorav 24 meter med sandstein av god reservoarkvalitet, ifølge OD. I sekundært letemål påtraff brønnen oljekolonner i to intervaller i Bryneformasjonen, hvor den øverste også strekker seg inn i den overliggende Ulaformasjonen i øvre jura. Ingen olje/vann-kontakt ble påtruffet i noen av intervallene i jura. Bryneformasjonen har en total oljekolonne på 46 meter, hvorav om lag 30 meter med sandstein av god til dårlig reservoarkvalitet. Bryne- og Ulaformasjonen har en total oljekolonne på 49 meter, hvorav om lag 15 meter til sammen fra flere tynne sandsteinslag med god til dårlig reservoarkvalitet.

Det ble utført datainnsamling og prøvetaking, og foreløpige beregninger av størrelse på funnet er mellom 0,7 og 2 millioner Sm3 utvinnbare oljeekvivalenter. Ytterligere studier må gjennomføres for å fastslå om funnet kan inngå som del av en framtidig utvikling av området.

Dette er den niende letebrønnen i utvinningstillatelse 146. Tillatelsen ble tildelt i 12. konsesjonsrunde i 1988.

Brønn 2/4-22 S ble boret til et vertikalt dyp på 4 834 meter under havflaten og avsluttet i Aukformasjonen. Havdypet er 67 meter. Brønnen blir nå permanent plugget og forlatt.

Den lange boretiden skyldes at dette, i likhet med King Lear, er en HPHT-brønn.

Statoil er operatør for PL 146 og PL 333 med en eierandel på 77,8 prosent, og Total E&P Norge som eneste partner med en eierandel på 22,2 prosent.

Forrige artikkelSkal drive fram IOR-teknologi
Neste artikkel– Prosjektet kommer som bestilt

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR