Når president Putin tilbyr mer gass, kan ikke det energitørste Europa si nei. Men avhengigheten av et stadig mer autoritært og uforutsigbart Russland byr også på problemer.

Kjetil Elsebutangen, NTB-Brussel

President Vladimir Putin gjør seg lekker for Europa. Europeere, amerikanere og asiater håper alle på gass fra Shtokman-feltet i Barentshavet, men Putin velger seg EU og Tyskland.

De opprinnelige planene om å forsyne USA med flytende nedkjølt naturgass (LNG) fra verdens største gassfelt til havs, er forkastet. I stedet vil man konsentrere seg om å sende gass i rør til EU-markedet, nærmere bestemt gjennom en 1.200 kilometer lang planlagt gassrørledning som vil gå under Østersjøen fra Russland til Tyskland.

Fra Tyskland vil gassen fra Shtokman kunne sendes videre ut i det europeiske rørledningssystemet. Og det er ikke lite gass vi snakker om. Shtokman-feltet antas å inneholde nok gass til å kunne dekke Tysklands gassforbruk i 25-30 år.

Putin vil gjerne ha Tyskland som Russlands viktigste energipartner i Europa. I en tid da energietterspørselen øker, er det vanskelig å se hvordan forbundskansler Angela Merkel kan avslå det.

I en klemme
Samtidig er det ikke uproblematisk for Merkel og de andre lederne i EU å omfavne Putins gasstilbud. Det er nemlig en rekke trekk ved utviklingen i Russland som vekker bekymring.

Som president har Vladimir Putin i sektor etter sektor av det russiske samfunnet gjenopprettet den statlige kontrollen som ble svekket eller fjernet etter Sovjetunionens sammenbrudd. Det gjelder rettsapparatet, de politiske partiene, private organisasjoner og mediene.

Drapet på journalisten Anna Politkovskaja og forfølgelsen av georgiere i Russland i disse dager er en påminnelse om hva slags type land europeerne søker tettere bånd til. Tross fristende energitilbud, vil Merkel og hennes EU-kolleger måtte forholde seg kritisk til Putins autoritære Russland hvis ikke de skal miste troverdighet overfor en kritisk opinion hjemme.

Uforutsigbart
Putin har på sin side gjort det tindrende klart at han ikke vil la seg belære av vestlige ledere om demokrati og måter å organisere det russiske samfunnet på. Men han insisterer på at Russland har vært og vil forbli en stabil leverandør av energi til Europa.

Kan europeerne stole på det? Den midlertidige stansen i gasstilførselen til Ukraina i januar i år ga næring til tvil. Gazproms kuvending på Shtokman-feltet burde på én måte berolige europeerne, siden russerne lover mer gass til EU.

På den andre siden befester den inntrykket av en uforutsigbarhet ved Russland som skremmer både politikere og investorer. Hvorfor ble planene om å sende LNG fra Shtokman til USA skrinlagt? Var det fordi USA hindrer Russland i å slippe inn i Verdens handelsorganisasjon? Eller av andre grunner?

Avhengighet
Det som i alle fall er sikkert er at president Putin har sikret seg full kontroll over energisektoren, og ikke vil nøle med å bruke Russlands enorme energireserver i politisk øyemed.

Det gir grunn til ettertanke i EU, i hvert fall når man vet at Gazprom allerede leverer omkring en firedel av all gass som EU-landene forbruker, og at innen 2020 kan minst halvparten av den importerte gassen til EU komme fra Russland.

Forrige artikkelNordsjøen holder seg uvanlig varm
Neste artikkelOljearbeidere i Nigeria løslatt

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR