BAKGRUNN: Oljeselskapene har våknet – nå vil de ha billige riggavtaler!

For tre år siden terminerte Statoil kontrakten på den innleide semien Ocean Vanguard. Det ble starten på et mareritt for oljebransjen generelt og rigg spesielt. 

Siden april 2014 har kontraktstermineringer, suspensjoner og manglende fornyelser preget markedet, og akkurat nå ligger 23 rigger i opplag i Norge. Dette har gitt oljeselskapene makten, og i et syklisk marked innebærer det på godt norsk at prisen for å leie rigg har stupt.

Oljeselskapene har ventet på bunnen for å kunne slutte rigg til best mulig pris. Ser man på aktiviteten av inngåtte kontrakter og konkrete riggjobber ute på anbud, er det ikke tvil; bunnen er nådd. Nå gjelder det for oljeselskapene å komme tidlig ut av startblokken.

For de som handler nå, kan manøvrere i et marked av desperate riggeiere og varme rigger. Er man treg i avtrekkeren, må man være forberedt på å re-aktivere en av riggene i opplag, og ratenivået vil stige i takt med knapphet på rigg.

Senest denne uken ble det kjent at ConocoPhillips har tildelt to lange avtaler til North Atlantic Drilling. West Linus og West Elara får avtaler på 10 år.

For West Linus, som alt er på kontrakt med ConocoPhillips, innebærer dette at den går ned i rate fra nå. Frem til mai 2019 kuttes ordreboken for denne dealen med 58 millioner dollar. Dette tilsvarer et dagrate-kutt på nesten 80.000 dollar, ned fra dagens 326.000. I tillegg er riggen signert med en «markedsindeksert» rate, som ifølge riggselskapet har en verdi på 706 millioner dollar – eller 200.000 dollar dagen.

West Elara slippes av Statoil og starter med en fast dagrate på de 900 første dagene. Denne tilsvarer 175.000 dollar dagen. Deretter går riggen over på den samme type kontrakt som West Linus. Verdien her er oppgitt til 530 millioner dollar – eller en dagrate på 200.000 dollar dagen, basert på den omtalte rate-typen. Hva den endelig blir, må tiden vise. 

Dette skjedde bare en uke etter en annen stor tildeling på norsk sokkel endelig ble noe av; Transocean Spitsbergen fikk oppskriftsmessig Aasta Hansteen-kontrakten. En av sokkelens heftigste rigger ble sluttet til en antatt dagrate på 226.000 dollar eller lavere.

En annen rigg som har hanket inn noen korte kontrakter er Deepsea Bergen. Riggen fikk først en kontrakt for boring av en fast brønn for Faroe. Etter dette har den i mars og april landet to intensjonsavtaler. Først kom en jobb på 100 dager fra Q1 2018, deretter enda en LOI for et 40 dagers oppdrag i Q 2017. Med dette er riggen sysselsatt nesten frem til neste sommer. Dagratene i riggens avtaler er ikke oppgitt, men petro.no kjenner til at det skal være i skiftet 120.000 dollar dagen.

Det bergensbaserte riggselskapet sluttet også en en-brønnsavtale for Deepsea Stavanger. Riggen borer nå for Wintershall på Maria, men drar til Sør-Afrika etter dette. Denne avtalen gir er dagrate på 330.00 dollar.

For kort tid siden fant også Statoil mer jobb til gode, gamle Bideford Dolphin. Riggen får et påfyll i ordreboken på 50 dager, med beskjedne 172.000 dollar dagen.

Alle disse avtalene er inngått med moderate rater. Men det trenger ikke å være tilfellet rundt neste sving. Det er nå omtrent 10 riggavtaler i spill på norsk sokkel – noen flere på britisk side.

Det er en rekke prosjekter som sitter på gjerdet og sannsynligvis vurderer å handle rigg nå. Her kan nevnes Dvalin (Zidane), Rev/Varg og Trestakk.

Dvalin er ikke langt unna, og en riggjobb på cirka 400 dager er musikk i ørene på riggeierne nå. Tilsvarende lengde gjelder for pluggeprogrammet på Rev/Varg, og det gir muligheter for dem som har ledige Jack Up-er.

På Trestakk skal det totalt bores fem brønner; tre produksjonsbrønner og to gassinjeksjonsbrønner med en semi.

Spørsmålet er hvor lenge de våger å vente. Den som drøyer for lenge kan fort måtte bla opp.

For pendelen snur – oppturen starter nå. 

Forrige artikkelHer plukkes Yme fra hverandre
Neste artikkelUtsetter utbygging, må levere PUD før 6. januar 2020

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR