Norske utbyggere er betydelig dårligere enn sine kolleger i Mexicogulfen på prosjektdefinisjon og –gjennomføring, viser ny undersøkelse.

Undersøkelsen, gjennomført for Oljedirektoratet (OD) av anerkjente IPA (Independent Project Analysis), ble presentert på ODs ”På budsjett – til rett tid” –konferanse tirsdag. IPA hadde sett på 23 og 25 fullførte, små prosjekter (av IPA definert som prosjekter med Capex under USD 500 millioner ) på henholdsvis norsk sokkel (NCS) og Mexicogulfen (GoM), samtlige myndighetsgodkjent i perioden 2009-2013.

Resultatet var heller nedslående for utbyggerne på NCS.

Hastverk er lastverk

– Ikke la prosjektbeslutningene være drevet av timeplanen; definer prosjektet; og ikke spark prosjektlederen! Dette var rådene IPA-analytiker Nekkhil Mishra hadde til norske utbyggere under sin presentasjon.

– De fleste større prosjekter kan kun bli gjennomført innen en gitt tidsramme, fra detaljdesign til ”first oil,” utdyper han overfor Petro.no.

– Gjennomsnittlig ledetid er 42 måneder, så ikke prøv å gjøre det på 39 måneder! Fordi du kan ikke gjøre store prosjekter raskere. Store prosjekter er skjøre, så man kan ikke komprimere de kritiske delene. Om du prøver å gjøre det raskere, er det som å sjonglere flere baller i luften samtidig; mister du en, blir det bare rot. Så ikke gå raskere fram enn det som er fysisk mulig! På små prosjekter derimot, kan du gå raskt fram. No problem!

Skrint på definisjon

IPA fant i undersøkelsen at det historisk sett var det liten forskjell på forutsigbarheten i små prosjekter, men installasjoner hadde en tendens til å koste mer på vår hjemlige sokkel enn i GoM, og rundt 20 prosent mer enn i industrien for øvrig.

Gjennomsnittlig kostnad per installasjon var USD 500 millioner (2013 dollarverdi) på NCS, mens kostnadene spente fra USD 10 millioner til USD 3 milliarder. I GoM var tilsvarende USD 400 millioner i snitt, med et spenn fra USD 5 millioner til USD 2 milliarder.

Dette skyldes, ifølge IPA, blant annet mangel på standardisering. Andelen ”Repeated Designs” på NCS var betydelig lavere enn i Mexicogulfen, hvilket gjør stor forskjell. Ifølge IPAs tall er kostnadene på et ”Repeated Design –prosjekt omtrent 80 prosent av industristandarden, mens den norske skreddersømmen er rundt 140 prosent:

Videre fikk norske utbyggere så skjorta hang på grunn av medioker prosjektdefinisjon, løselig definerte målsetninger og designendringer (såkalte ”optimaliseringer”) underveis i prosjektet; så mye som tre per prosjekt.

Punktet med prosjektdefinisjon blir enda viktigere når prosjektene blir større.

– Fullfør FEED-arbeidet (Front End Engineering Design), sier Mishra til Petro.no.

– Når du er sikker på at FEED-en er skikkelig gjort, lag en skikkelig gjennomføringsplan! Med andre ord, definer prosjektet nøye før du setter i gang, og begynner å bruke penger!


Seks av ti prosjektledere sparket

Prosjektene på NCS hadde også lengre gjennomføringstid enn prosjektene i GoM, og i snitt 20 prosent over industristandarden. Dette skyldtes ifølge IPA høy frekvens av utskiftning av prosjektledelse underveis i prosjektet. Ifølge IPA, har prosjektlederen blitt skiftet ut underveis i 60 prosent av de 23 prosjektene IPA har vurdert.

– Når du først er i gang, er det uklokt å sparke prosjektlederen, sier Mishra til Petro.no.

– Statistikken viser at man mister mye av kunnskapen på den måten; man kvitter seg med personen som vet alt og prøver å balansere alt. Når den nye personen kommer inn, er det første han eller hun pleier gjøre å gå gjennom alt på ny og initiere endringer, hvilket gjør prosjektgjennomføringen enda tregere, i tillegg til andre negative utfall.

På GoM-prosjektene ble prosjektlederen skiftet ut underveis i to av ti tilfeller, altså 20 prosent.

Strøk på brønn

Også på brønnsiden har selskapene på norsk sokkel et stykke å gå sammenlignet med GoM. Brønnprogrammene er kort og godt dårlig (”poorly,” red.) definert.

IPA fant i sin undersøkelse at brønnprogrammene i GoM på skalaen ”Best,” ”Good,” ”Fair,” til ”Not Done,” i snitt lå i den positive enden av ”Good.” Snittet for de norske brønnprogrammene, derimot, lå på ”Fair” – i grenselandet til ”Not Done.” De lå heller ikke innenfor rammene av det industrien definerer som ”Best Practical at Sanction.” Stryk, med andre ord.

Til tross for at de norske brønnene også var mye enklere og mindre avansert enn i GoM i utgangspunktet, ble både designet og arbeidsoppgaven (scopet) endret mye oftere, i snitt tre ganger per prosjekt. Her er det med andre ord mye å hente.

Gode på ressursutnyttelse

Om norske utbyggere scoret dårlig på prosjekt-, brønnplanlegging og kostnader, fantes det likevel ett lyspunkt.

På ett punkt scoret selskapene i Norge nemlig høyere enn sine kolleger i GoM: Produserte ressurser.

Ifølge IPA ble p50-estimatet for produksjonen oppnådd mye oftere i Norge enn i Mexicogulfen.

Forrige artikkelWisting Main blir Hanssen
Neste artikkelJakter gassgigant i Nordsjøen

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR