Se for deg at en oljekatastrofe à la Deepwater Horizon, som i 2010 tok 11 liv og skapte enorme miljøskader i Mexicogolfen, inntreffer 250 meter under havet på norsk sokkel. . Hvis ingenting gjøres med undervannsentrepenørene og lovgivning på flerbruksfartøy, kan det god hende du får se det på Dagsrevyen og på stranda der du tar ungene dine for å bade. Kommentar av Ommund Stokka, IndustriEnergi

Våre medlemmer forteller oss sjokkhistorier fra havet. Fra skipene som seiler ut og bygger fremtidens oljeindustri. De forteller om den fillipinske sjømannen som har seilt to år(!) på skipet sammenhengende. Han tør ikke reise hjem i frykt for å ikke bli mobilisert på ny.

De forteller om oljearbeidere som jobber 20 timers dager, fem dager i strekk. Våre medlemmer blir redde, og er bekymra for arbeidskameratens sikkerhet. Overtaler han til å si ifra til kontoret på land, dette går ikke! Han gjør det. Ringer. Neste tur blir han bytta ut. Det kommer en annen. Det viste seg at maraton-jobberen var ringevakt og ble ikke ringt opp igjen. Han nye som erstatter han vet dette. Holder kjeft. Kommer fra et land med høy arbeidsledighet og er glad for inntekt.

Dette er fremtidens oljeindustri. Hyperavansert teknologi

Områdeleder Ommund Stokka i Industri Energi. (Foto: Industri Energi)
Områdeleder Ommund Stokka i Industri Energi. (Foto: Industri Energi)

Flerbruksskip bygger subseainnstallasjoner, fremtidens oljeindustri. De setter sammen enorme moduler på havbunnen.

300 tonn er mye. Det er 300 personbiler. Det skal løftes av et skip midt i Nordsjøen, og plasseres på havbunnen. De 300 tonnene er en oljebrønnsmodul. En del av en kjempestruktur i dypet. Selv om det settes sammen etter legoklosseprinsippet, er utstyret like avansert som det NASA bruker i verdensrommet. Millimeterpresisjon i fire meter høye storhavsbølger. Modulen skal fra skipet ned på subsearammens varme brønner. En brønn med olje og gass under et enormt trykk som produserer.

Et løft av en slik størrelse krever armer og ben – og måneder med gjennomtenkte løsninger. Det krever en kjempestilig gigant av et skip. Siste skrik innen skipsbygging. Et flerbruksfartøy. Slik som skipsnerder vet om fordi det er så unikt. Kranføreren må vite hva han gjør, riggeren må feste modulen til kranen med sikringer.

Den enorme kranen tar tak i de 300 tonnene. Det rykker i skipet. Modulen går over skipssida og forsvinner ned i dypet. Alt vel. Stadig dypere ned.

…og ringevikarer utenfor loven, uten tilsyn, som gjør jobben

De som gjør denne jobben er utenfor loven. Utenfor tilsyn. Hvor komfortabel er du hvis du mistenker at de ikke sier ifra når de ser farlige forhold? De er ringevikarer. Har kun lønn når de er offshore. Jobber gjerne fire til seks uker i strekk om bord i skipet. De har ikke verneombud. Ikke oppsigelsesvern.

De er ansatt i Singapore, bosatt i England og jobber i Norge. På skip fra Malta. De skal sette på plass en modul på 300 tonn, centimeter unna den varme brønnen som produserer olje og gass.
Selskapene sliter med kompetansen om bord. Fordi folk lyver om hva de kan for å være den som blir oppringt når det er jobb. Kollegaene er usikre på hva de andre kan. Oljearbeiderne har ikke verneombud, ikke noe tilsyn. Ingen tillitsvalgt. Allikevel bygger de fremtidens oljeindustri.

Så skjer det, det som ikke skal skje

Tilbake på skipet. De fjernstyrte ubåtene følger med nede på havbunnen. De er øynene i operasjonen. Piloten sitter oppe i det gigantiske skipet og ser monstermodulen nærme seg bunnen. De største modulene hadde fylt opp gressmatta til Ullevaal Stadion. Kranene stanser beistet ti meter over havbunnen. Scenariet kunne vært henta fra en science fiction-film. Det er virkelighet.

Monstermodulen henger i kranen. Det er musestille. Nå skal selve det enorme skipet flyttes med modulen hengende over havbunnen. Det skal plasseres akkurat der modulen skal settes på subsearammen. Modulen skal over de varme brønnene. Undervannsutstyret ser ut som høyteknologiske koraller på havbunnen. Koraller som holder olje og gass i sjakk.

Da skjer det som ikke skal skje. Midt over den varme brønnen misforstår den ukrainske kranføreren beskjeden fra den skotske Ubåtpiloten. Kranføreren tror han skal senke lasten. Tre hundre tonn beveger seg nærmere og nærmere den varme brønnen. Tre hundre tonn stopper ikke. Tre hundre tonn knuser alt i sin vei.

Oljearbeideren sitter i stua si og forteller meg dette. Sier jeg må holde kjeft om at det var han som sa det. Vet at det er alvorlig. Redd for å si ifra.

En ulykke her ville vært Deepwater Horizon på norsk. Et forurensningens ragnarok utenfor norskekysten. Sannsynligheten er større enn jeg er komfortabel med.  

Men det gikk bra denne gangen. Tre hundre tonn reiv ikke i stykker sikkerhetssystemet. 300 tonn åpna ikke for full utblåsing på norsk sokkel.

Oljekatastrofen i Mexicogulfen skjedde ikke fordi Deepwater Horizon var en gammel holk av en rigg. Petroleumstilsynet konkluderte i sin rapport med at det var noe alvorlig feil med sikkerhetskulturen om bord.

«Du kan gjøre hva du vil, sønn, men du skal få slippe å jobbe som meg»

Et annet sted i Nordsjøen. Oljearbeideren hadde jobba 17 dager på en flyterigg. Akkurat kommet hjem til familien. Småbarnsfar. Det manglet personell på et flerbruksfartøy og han måtte reise ut igjen. En jobb på fire uker. Til sammen ble det ble langt over 500 timer på 8 uker.

Han ringte og spurte Petroleumstilsynet når han kunne si stopp. Var sliten i kroppen etter kun nattskift. 12 timer. Åtter uker. Var redd for sin egen sikkerhet og arbeidskameratenes.
Tilsynet ga ingen svar. De visste ikke. Han sier de ikke skjønte at servicepersonell og ROV-piloter blir sendt slik rundt.

Siden hans første sønn ble født har han alltid sendt bilder av båtene han har seilt på og vist dem når de seiler forbi på fjorden. Han spurte sønnen hva han skulle bli når han ble stor. Han svarte at han ville jobbe på båt i Nordsjøen og bli som faren. «Du kan gjøre hva du vil» glapp det ut av han, «men du skal slippe å jobbe som meg.» Ugly kid joe, i 2016.

Les også: Petroleumstilsynet fokuserer på flerbruksfartøy

Les også: Boikott-rettssaken i gang

Det er vel ikke livredde arbeidere som skal bygge framtida vår?

Alt dette er hverdagen. Langt til havs. Over horisonten. Uten at det rapporteres. Petroleumstilsynet har ikke ansvar for disse oljearbeiderne. Det skrives ikke rapporter. Det offentlige følger ikke med. Skrives det noe havner det hos oljeselskapet. Der ligger det godt.

Hadde en byggemodul på 300 tonn kommet utav kontroll i Oslo sentrum, hadde det blitt skriverier. Hadde en byggemodul havna midt i nasjonalgalleriet hadde det også blitt rabalder. Selv om den ikke ødela noe. Arbeidstilsynet hadde hatt tilsyn, og politikere krevd opprydding.

Undervannsentrepenørene har fått operert lovløst lenge nok. Jobben med å vedlikeholde fremtidens oljeinstallasjoner kan ikke overlates til livredde arbeidere utenfor norsk lov. Til det er jobben for viktig. Oljearbeiderne om bord på disse skipene fortjener samme beskyttelse som resten av oljearbeiderne på norsk sokkel. Alternativet kan bli svært kostbart. Politikerne får ikke lenger si at de ikke vet.

Forrige artikkelNy styreleder i Noreco
Neste artikkelOman største non-OPEC oljeprodusent i Midtøsten

1 kommentar

  1. Sokkelreglene gjelder ikke for båt/fartøy…. olje service arbeidere reiser fra 14dager på plattform til 2-3-4 uker på båt og hjem på plattform… i disse nedgangs tider tør ingen å si nei heller… ikke alle som jobber offshore har 2-4 ordning og grunnen til høye lønninger i olje service bransjen er nettopp fordi de som vil kan jobbe mye….

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR