Torsdag var Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, Torger Rød, ansvarlig for prosjektutvikling og Geir Tungesvik, ansvarlig for boring og brønn i Statoil, samlet på Forus for å snakke om prosjektporteføljen.

Margareth Øvrum innledet med å snakke om aktiviteten på sokkelen og status på noen av utbyggingene.

– Vi tror på fortsatt stor aktivitet på norsk sokkel fremover. Vi jobber knallhardt med forbedringer med prosjektene, sier Øvrum.

Hun peker spesielt på samarbeidet med leverandørindustrien for å få kostnadene ned.

– Det absolutt viktigste vi kan gjøre er å forbedre prosjektene våre sammen med leverandørene, så vi har mulighet for å løfte flere prosjekter inn i fremtiden. Vi har mange spennende prosjekter vi ønsker å få realisert, sier hun.

– Vi tror på fortsatt stor aktivitet på norsk sokkel og i norsk olje- og gassvirksomhet fremover. Men det forutsetter at hele industrien jobber annerledes.

Statoil har i dag cirka 30 prosjekter på gang av en viss størrelse. Totale investeringer ligger på rundt 280 milliarder kroner. Cirka 80 prosent av det er i Norge.

Plan for utbygging og drift

– Denne høsten har vi sendt inn PUD (Plan for utbygging og drift, journ.anm.) for Utgard og Byrding.

Det er de to eneste PUD-ene som er blitt sendt inn på norsk sokkel i år.

– Det er ikke blandt de største prosjektene våre, men de holder hjulene i gang, og vi utnytter eksisterende infrastruktur på en god måte.

– Oseberg Vestflanken har vi allerede fått tilbakemelding på at er akseptert som PUD, i tillegg sanksjonerte vi Peregrino fase 2, som er det største internasjonale prosjektet vårt, tidligere i år.

– I tillegg forventer vi å kunne levere en PUD for Trestakk litt senere i år, sier hun.

Forbedringer

Selv om Øvrum tror på høyere oljepriser igjen, er hun klar på at man må fortsette å ha trykk på forbedringer.

– Vi ser også at norsk leverandørindustri virkelig begynner å bli konkurransedyktige. Sammen synes jeg vi har fått noen imponerende resultater.

Og selv om det har vært tøffe tider, har forbedringsarbeidet til selskapet gjort det mulig å igangsette ny aktivitet, ifølge Øvrum.

Økt reservegrunnlag

Selskapet jobber også med å øke reservegrunnlaget. Ifølge Øvrum har dette økt med 12 prosent. Og selv om det er noen markedseffekter, er det meste reelle og varige endringer, ifølge henne.

– Det har vi fått til gjennom å forenkle, optimalisere og standardisere, og utnytte eksisterende infrastruktur på en enda bedre måte.

– Vi må handle klokt fremover, så vi unngår svingninger i aktivitetsnivået, men det å ha et stabilt aktivitetsnivå er ikke veldig enkelt, sier hun.

Status på noen av prosjektene:

(Illustrasjon: Statoil)
Gina Krog. (Illustrasjon: Statoil)

Gina Krog:

– Gina Krog er på plass. Fredag forrige uke fikk vi MSF (main support frame) på toppen av jacketen. På mandag kom utilitymodulen, prosessmodulen og fakkelen. Tirsdag kveld like før midnatt kom boligkvarteret, sier Øvrum.

Nå er Gina Krog komplett. Det som jobbes med nå fremover er hook-up.

Ifølge Øvrum er modulene levert fra Sør-Korea i henhold til plan, mens boligkvarteret er levert fra Stord i henhold til plan.

– Det er minimalt med gjenstående arbeid og mindre enn det vi hadde regnet med på Gina fra Korea, sier hun.

Statoil planlegger oppstart på Gina Krog til våren neste år.

Mariner-feltet på britisk sokkel. (Illustrasjon: Statoil)
Mariner-feltet på britisk sokkel. (Illustrasjon: Statoil)

Mariner:

– Det går i henhold til plan med topside. Det flytende lagerskipet pluss riggen til Mariner er på vei opp til UK, med forventet ankomst om noen få dager, sier Øvrum.

Boreoppstart er planlagt i november, med produksjonsstart i 2018.

Aasta Hansteen. (Illustrasjon: Statoil)
Aasta Hansteen. (Illustrasjon: Statoil)

Aasta Hansteen:

Med en lengde på 200 meter og en diameter på 50 meter er skroget på Aasta Hansteen nå komplett, ifølge Øvrum.

– Skroget og plattformdekket blir transportert fra Sør-Korea i henholdsvis i vinter og til våren neste år.

Når den kommer til Stord skal skroget bli satt opp på høykant før det senkes ned og topsiden flyter over. Etterhvert vil skroget heves igjen, før den seiler ut fjorden og opp til Nord-Norge.

Planlagt oppstart i siste halvdel av 2018.

Videre snakket Torger Rød blant annet om Njord Future, Troll Future, Snorre Expansion, Askeladd (Snøhvit Future) og Johan Castberg:

Njord A. (Foto: Øyvind Nesevåg/Statoil ASA)
Njord A. (Foto: Øyvind Nesevåg/Statoil ASA)

Njord Future:

Njord blir i disse dager tatt til land for å oppgradere og øke levetiden ut over 2030.

– Grunnen er at vi ser i nærområdet reserver som vi vil utnytte, sier Rød.

Skrog og topside skal oppgraderes før man kan knytte opp funn og prospekter i nærområdet.

Troll B. (Illustrasjonsfoto: Øyvind Hagen/Statoil ASA)
Troll B. (Illustrasjonsfoto: Øyvind Hagen/Statoil ASA)

Troll Future:

Her er man i en tidlig fase, ifølge Rød. Det er ikke tatt konseptvalg enda, noe som vil bli gjort til sommeren neste år.

Enten vil man ha en subsea utbygging med tie-in, alternativet er en flyter.

Snorre Expansion:

Snorre B. ( Foto: Harald Pettersen, Statoil ASA)
Snorre B. ( Foto: Harald Pettersen, Statoil ASA)

Her skal man gi økt reservoarutvinning for Snorre og øke levetiden.

Ifølge Rød ser man for seg en beslutning innen utgangen av 2016.

Askeladd (Snøhvit Future):

Også her er man i en tidlig fase, med DG1-konseptvalg i 2017.

Johan Castberg:

Johan Castberg. (Illustrasjon: Statoil)
Johan Castberg. (Illustrasjon: Statoil)

Castberg er viktig for nordområdene og industrien, ifølge Rød.

Det jobbes med partnerne om beslutning om videreføring og investeringsbeslutning innen utgangen av 2017.

Johan Sverdrup:

Her går ting etter plan. Det vurderes subsea og ubemannede plattformer i senere faser, men det vil ikke komme en ubemannet prosessplattform.

Johan Sverdrup feltsenter. (Illustrasjon: Statoil)
Johan Sverdrup feltsenter. (Illustrasjon: Statoil)

Flere brønner bores

Geir Tungesvik snakket på sin side om boring av brønner på sokkelen.

– Vi har boret flere brønner i år enn i fjor og året før, sier han.

– Ingen andre opprettholder aktiviteten, men det gjør vi.

Ifølge ham borer de flere brønner nå med 30 boretårn enn med 40 boretårn i 2013.

På spørsmål om det ikke vil være behov for flere rigger svarer Tungesvik at han ikke vet hvordan utviklingen fremover vil bli.

– Det kan komme opp nye behov for rigg, og det vil nok være en aktivitet i markedet, men vi vil generelt sett opprettholde det nivået vi har nå, sier han.

Forrige artikkelScarabeo 8 borer Boné for Eni Norge
Neste artikkelGransking av gasslekkasje på Kårstø avdekket flere regelverksbrudd

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR