Da Stortinget behandlet utbyggingsplan for Knarr-feltet, var anslaget at norske leverandører ville sikre seg 23 prosent av verdiskapningen for bygging av produksjonsskipet og 64 prosent av BG Norge, nå Shell, sin del av utbyggingen.

De reelle tallene ble langt lavere, viser en analyse av verdiskapningen i prosjektet.

«Norsk verdiskapning for operatørens andel av utbyggingskostnadene endte på 5,8 milliarder kroner, tilsvarende 43 prosent. [….] Norsk verdiskaping i bygging av produksjonsskipet har det ikke vært mulig å beregne, men kjente norske vare- og tjenesteleveranser tyder på en norsk verdiskaping i størrelsesorden 10 prosent», skriver Agenda Kaupang i en rapport utarbeidet for Norske Shell og oversendt norske myndigheter.

Prosjektering og prosjektledelse i utlandet
Avviket mellom anslått norsk andel og reell norsk andel forklares på følgende måte:

«For produksjonsskipet skyldes avviket i hovedsak at konsekvensutredningen la til grunn at prosjektledelsen var norsk, og at prosjekteringen foregikk i Norge. Det skjedde ikke. For operatørens del av utredningen skyldes avviket dels at sammensveising av gassrørledningen ikke ble en norsk leveranse som forventet, og dels at leiekostnadene for boreriggen ble langt høyere enn forventet som følge av stor etterspørsel på boremarkedet, med en tilsvarende lavere norsk verdiskapingsandel som konsekvens.»

Traff bedre i driftsfasen
Den norske andelen av verdiskapningen i feltets driftsfase viser betydelig større treffsikkerhet i PUD-anslaget.

«Norsk verdiskaping i Teekays drift av produksjonsskipet er ut fra det operatørens betaler til Teekay, beregnet til vel 340 millioner kroner eller 19 prosent av totalkostnadene. Konsekvensutredningen fra 2010 viste også en forventet norsk andel på 19 prosent, så her stemte konsekvensutredningens anslag. […] For Operatørens del av driftskostnadene viser regnskapstallene en norsk verdiskaping i 2016 på nær 350 millioner kr eller 80 prosent av totalkostnadene. Konsekvensutredningens anslag var her 88 prosent.»

Årsaken til sistnevnte avvik er i hovedsak at beredskapsbåten ute på feltet er færøysk, med færøysk mannskap, og ikke norsk slik konsekvensutredningen la til grunn.

16 prosent dyrere enn anslått
Knarr-feltet, tidligere kalt Jordbær, er en selvstendig utbygging som ble satt i drift i mars 2015.

Skipet ble bygget i Sør-Korea. Undervannsutstyret ble levert av FMC og installert av Subsea 7, mens AllSeas bygde gassrørledningen til Storbritannia.

Knarr-feltet hadde ifølge prosjektregnskapet en samlet utbyggingskostnad på vel 13,5 milliarder kroner. Operatørens del av utbyggingsprosjektet ble dermed nær 16 prosent dyrere enn forutsatt i PUD/PAD, i hovedsak som følge av et par større konseptendringer på produksjonsskipet og at utbyggingen skjedde i en meget turbulent periode med sterkt prispress i markedet.

Det er et myndighetskrav at utbygger innen to år etter at et selvstendig petroleumsfelt på norsk kontinentalsokkel er satt i produksjon skal gjennomføre en analyse av regionale og lokale ringvirkninger av utbyggingen.

Forrige artikkelAibel tildelt kontrakt for oppgradering av Petrojarl 1
Neste artikkelOlimb Offshore – Installasjon på Gullfaks A

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR