– Vi kommer til å fortsette med olje og gass
Krav om at Parisavtalen må bety begynnelsen på slutten for norsk olje- og gassnæring, møter liten forståelse i regjeringspartiene.
– Vi kommer til å fortsette med olje og gass, men vi skal også ha flere jobber i andre sektorer fremover, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.
Hvis norsk petroleumsaktivitet blir stengt ned, blir den erstattet av produksjon i andre land med høyere utslipp, fremholder Frps klimapolitiske talsmann Oskar Grimstad.
– Frps anbefaling er derfor full fart for norsk olje og gass fremover for å nå målene i Parisavtalen, sier han.
– Gass del av løsning
Blekket var knapt tørt på Parisavtalen før miljøbevegelsen og flere politiske partier krevde at 23. konsesjonsrunde i Norge blir skrinlagt, og at letingen etter mer olje på norsk sokkel stanser.
Les også: Historisk klimaavtale vedtatt
Solberg minner for sin del om at kull er «klimaverstingen», og at norsk gass er en del av løsningen i Europa fram mot 2030.
– Vi skal gjøre tiltak i alle deler av norsk økonomi for å nå de ambisiøse målene som Stortinget vedtok etter at regjeringen foreslo dem i fjor vår. Men det betyr ikke at det ikke kommer til å være behov for både olje og gass i årene fremover, sier hun.
– Bred oppslutning
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) peker på at det er bredt politisk flertall for å åpne 23. konsesjonsrunde.
– Vi registrerer betydelig interesse fra selskapene for å søke her. Vi vil fortsette å ha en streng klimapolitisk ramme for aktiviteten vår, med kvoteplikter og høy CO₂-avgift, sier statsråden.
Administrerende direktør Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass viser til at norsk energipolitikk har bred oppslutning i Stortinget.
– Norsk olje- og gasspolitikk, som er trukket opp ved et bredt flertall i Stortinget – herunder opplegget for den 23. konsesjonsrunde – er helt i tråd med den klimapolitikk regjeringen og Stortinget har fastsatt, sier han.
Parisavtalen
* Vedtatt på klimatoppmøtet i Paris lørdag 12. desember.
* Slår fast at den globale oppvarmingen bør holdes godt under 2 grader, og helst begrenses til 1,5 grader.
* De globale utslippene av klimagasser bør slutte å stige så snart som mulig, ifølge avtalen. I andre halvdel av dette århundre er målsettingen balanse mellom utslipp og fjerning av klimagasser fra atmosfæren.
* Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert 5. år.
* Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land. En ny og minst like stor årlig pengesum skal fastsettes i 2025.
* I Parisavtalen forplikter nesten alle verdens land seg til å begrense utslippene av klimagasser. Utslippsmålene og andre viktige deler av avtalen er imidlertid ikke folkrettslig bindende.