Det var grensen på land, ikke på havet som kom sterkest i søkelyset under toppmøtet mellom Norges og Russlands utenriksministre i Kirkenes og Murmansk.,NTB

Sergej Lavrov og Jonas Gahr Støre (Ap) har tydelig funnet en god tone seg imellom. De er på fornavn og møtes ofte. Utad betoner begge felles interesser og enighet framfor konflikt og stridsspørsmål.

Og etter to døgn i Kirkenes og Murmansk mandag og tirsdag har de gått gjennom en lang liste av bilaterale og internasjonale forhold som berører Norge og Russland.

Første gang
Men mest har de ved å reise i grenseland i nord satt seg dypere inn i hindringene og problemene som eksisterer på en grense som krysses mer enn noen gang tidligere, men som på russisk side omkranses av en 25 kilometer lang sikkerhetssone med sterke restriksjoner.

– Dette besøkets idé har vært å gjennomføre denne reisen for å tydeliggjøre den felles norsk-russiske dagsordenen i nord. Det er første gang en norsk og en russisk utenriksminister har hatt en reise sammen i Kirkenes og Murmansk over to dager, sa Støre ved avslutningen av besøket på den russiske atomdrevne isbryteren «50 let Pobedy» i Murmansk havn.

Optimisme
Flere ganger underveis er de to blitt spurt og gitt kryptiske men positive signaler om at det er i begge landenes interesse å få til en endelig løsning i Barentshavet. Dette er samtaleemne hver gang Støre og Lavrov møtes. Noe gjennombrudd kom ikke denne gang heller, men både Støre og Lavrov uttrykker at forhandlerne har fått mer å jobbe med etter samtalene i Kirkenes og Murmansk.

– Enten det handler om lettelser ved grensen, innføring av et grenseboerbevis, eller endelig enighet på havet, er jeg sikker på at det er innen rekkevidde av hva vi som politikere kan bestemme, sier Jonas Gahr Støre.

Sergej Lavrov sa ved avslutningen av besøket at det underveis har kommet fram ?nye ideer som gir oss håp om framgang i forhandlingene om en løsning på delelinjen i Barentshavet.

Grenseboerbevis
Det mest konkrete utfallet av det halvårige utenriksministermøtet er at det settes ned en felles arbeidsgruppe som skal utrede mulighetene for å innføre en spesialordning langs grensen.

Schengen-regelverket åpner for at det i en 30 kilometer bred sone kan innføres en ordning der befolkningen får utstedt et grenseboerbevis som gjør det lekende lett å passere grensen.

Denne ideen kom opp i utredningsarbeidet som arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen og Jonas Gahr Støre startet i fjor høst, og som endte opp i ensidige norske lettelser for russere som vil arbeide i Norge. Støre har senere gjort grenseboerbevis til et norsk forslag, som Lavrov i Kirkenes var mer positiv til enn forventet fra norsk hold.

Visumfrihet
Uansett hva arbeidsgruppen som skal rapportere til ministrene foran neste møte til høsten kommer fram til, er det mye som må ryddes opp i før vi har en helt normal europeisk grense i nord. Det er en umulighet å opprettholde en grensesone styrt av sikkerhetstjenesten FSB samtidig som det utstedes grensebevis for innbyggerne i Nikel og Kirkenes.

I over ett år har en generell visumavtale som innebærer lettelser avventet behandling i den russiske nasjonalforsamlingen. Avtalen passerte Dumaen 23. mai i år og venter bare på en underskrift fra president Dmitrij Medvedev.

Så får en håpe at Lavrovs vurdering ved avskjeden i Murmansk blir virkelighet: At det vil være lettere å nå det langsiktige målet om visumfrihet med Norge enn i den samme prosessen overfor EU.

Forrige artikkelØnsker norsk-russisk grenseboerbevis
Neste artikkelTemperaturen stiger i StatoilHydro

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR