Dette er industriens store kommunikasjonsproblem
Glenn Stangeland
19. januar 2018
Foto: NPF
Dette er industriens store kommunikasjonsproblem
Glenn Stangeland
19. januar 2018

Kommentar av Glenn Stangeland, redaktør i Petro.no

Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er anslått å inneholde rundt 1,3 milliarder fat oljeekvivalenter.

Potensielle bruttoinntekter på 728 milliarder kroner, forutsatt en oljepris på 70 dollar fatet og en dollarkurs på 8.

Trenger Norge disse inntektene? Trenger vi aktiviteten som en utbygging av dette området medfører?

Denne uken møttes industri og politikk på Scandic Park Hotel i Sandefjord. Med seg i bagasjen hadde olje- og energiminister Terje Søviknes en fersk «politisk plattform» for den nye regjeringen.

Både Søviknes og Tina Bru fra Høyre visste at de hadde skuffet forsamlingen. Etter å ha refset Arbeiderpartiet for å si nei til en konsekvensutredning av LoVeSe allerede i valgkampen, endte de to regjeringspartiene på samme konklusjon.

Det var prisen å betale for å få Venstre med på laget.

«Ingen god følelse», sa Søviknes.

«Leit», sa Bru.

LoVeSe er blitt den lille miljøseieren småpartiene alltid kan innkassere i forhandlinger med de store.

Som Kjetil Alstadheim fra Dagens Næringsliv påpekte: «Arbeiderpartiet ville ikke fått til noe mer».

Politikk er som næringliv; styrt av markedet. Men her er det stemmer, og ikke kroner og øre, som er hard valuta.

Per i dag er det i praksis null press fra velgerne for å få åpnet LoVeSe. Og når vi ser hva oljeindustrien selv kommuniserer, så er det enkelt å skjønne hvorfor.

Ifølge Oljedirektoratets ferske analyser vil:

  • Produksjonen øke og nærme seg rekordnivåer fram mot 2023.
  • Investeringene øke og danne grunnlag for en ny topp i 2019-2020.
  • Leteaktiviteten ta seg opp de neste fem årene.

Kort oppsummert; det ser ganske bra ut.

Det er selvsagt gode nyheter for hele industrien, men samtidig sender det et tydelig signal om en bransje som ikke trenger politisk hjelp. Som klarer seg selv. Som ikke trenger stimulering gjennom skattelettelser. Og som ikke trenger åpning av LoVeSe. 

Det blir med andre ord enkelt for politikerne å velge «business as usual».

Vi som følger industrien tett, vet at dette bare er halve sannheten. At vi produserer mye mer enn vi finner. At det knapt finnes større prosjekter å bygge ut etter 2022. Og at dette først og fremst vil ramme leverandørindustrien hardt.

Dette vet politikerne også. Men de velger å ikke gjøre noe med det. Og de slipper unna med det. 

For nå handler det meste om å fylle «det grønne skiftet» med innhold.