– Det kan bli vanskelig å få folk til urnene ved det kommende kommunevalget, tror valgforsker Bernt Aardal.,NTB

Han mener det som først og fremst kan bidra til å øke valgdeltakelsen er polarisering av politikken der folk ser at de har klare alternativer å forholde seg til.

– En polarisering knyttet til fellesskapsverdier kontra privatisering er noe som kan bidra til å øke deltakelsen. Men vi er inne i en tung trend som det kan bli vanskelig å snu, sier Aardal til NTB.

Falt siden 1979
Valgdeltakelsen ved kommunevalg har gått ned hvert valg siden 1979, men den nedadgående trenden har vart siden 1963, selv om deltakelsen økte fra 1975 til 1979.

For fire år siden var valgdeltakelsen på rekordlave 59 prosent, den laveste oppslutningen siden 1922. Den høyeste deltakelsen var i Oslo og Hordaland med 62 prosent. Valgdeltakelsen var lavest i de tre nordligste fylkene der den kom opp i 55 prosent.

Gjennomsnittet av valgdeltakelsen ved kommunevalg etter 1945 har vært på 69,9 prosent med en topp på 81 prosent i 1963. Ved alle valg siden 1987 har valgdeltakelsen vært under 70 prosent før den for første gang i 1999 kom under 60 prosent.

I 2003 gikk også antall forhåndsstemmer ned med 3,6 prosent sammenlignet med 1999-valget

– Uklare ansvarsforhold
Aardal mener det kan være vanskelig for velgerne å orientere seg ved lokalvalg fordi lokalpolitikerne ofte skylder på staten dersom det går galt for dem selv.

– Mange velgere synes nok det er vanskelig å se ansvarsforholdet mellom lokalt og statlig nivå, sier han.

Valgforskeren tror likevel ikke at det er noen løsning å la lokalpolitikerne drive valgkamp alene i sine hjemkommuner.

– Det er en overdreven tro på at folk vil stemme dersom lokalpolitikerne får holde på i fred. I Nittedal holdt man i 1999 valg i juni for at lokalpolitikken skulle stå i sentrum. Valgdeltakelsen sank til rundt 40 prosent, konstaterer Aardal.

De unge må med
Aardal mener det først og fremst er politikerne selv som kan få velgerne til å komme til urnene.

– Valgdeltakelsen avhenger først og fremst av om politikerne klarer å få folk engasjert. Det er særlig viktig å få ungdommen i tale. Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne er nede i 30-40 prosent. Derfor er det viktig å ta opp spørsmål som kan få ungdommen med, sier han.

Svensk modell
Deltakelsen ved lokalvalg er langt lavere i Norge enn i Sverige. I 2000 var deltakelsen i Sverige 78 prosent da oppslutningen for første gang siden 1962 kom under 80 prosent. ved valgene i 1978, 1982 og 1990 var deltakelsen over 90 prosent.

Aardal peker på at deltakelsen i Norge og Sverige ikke lar seg sammenligne fordi svenskene har lokalvalg samtidig med riksdagsvalg.

– Det er blitt diskutert å gjøre det på samme måten i Norge, men konklusjonen så langt er at det bare vil stille lokalvalgene enda mer i skyggen. Derfor har det møtt stor motstand. Det vil nok være en form for kunstig åndedrett, mener han.

Forrige artikkelUSAs handelsunderskudd minker
Neste artikkelSterk kritikk av NTNU

Warning: A non-numeric value encountered in /kunder/trfn_2131/petro_3570/public/wp-content/themes/Newspaper/includes/wp_booster/td_block.php on line 352

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR