Kommentar: Statoils Arne Sigve Nylund kunne fortelle menigheten at han fortsatt har tro på norsk sokkel – forutsatt at man kan robustgjøre robustheten i de potensielt robuste prosjektene – slik at de blir robuste nok. Og får ned kostnadene.

Mange hadde møtt til seansen for å høre hva Nylund, som er konserndirektør for Statoils oppstrømsvirksomhet i Norge hadde å si om framtidsutsiktene på norsk sokkel. De fikk høre lite nytt.

Nylund er en åpenbart dyktig og tillitvekkende kar, men bundet av corporate strategy når det gjelder hvilke opplysninger han kan dele med offentligheten. Derfor ble seansen, som hadde kimen i seg til å bli en aldri så liten peptalk for en nederlagsstemt leverandørindustri, en eneste lang repetisjon av Statoils nye litani: Alt mulig skal «robustgjøres.»

Allerede i preludiet kom Nylund inn på betydning av å kutte kostnader. Han begrunnet dette med stort sett de samme tallene som har blitt presentert siden i vinter, og behovet er åpenbart. Fremdeles. De som håper Statoil skal komme med løsningen, må fortsatt vente, for dette er ikke et Statoil-problem, men en syklisk svingning vi gjentar gang på gang, og som kun Lundin synes i stand til å bryte med. Kort oppsummert ba Nylund leverandørindustrien komme med sitt bidrag, så skulle Statoil gjøre sitt.

Nylund gikk også i rette med stemmene som sier reserver må bli igjen i bakken. Han viste, som alle andre, til IEAs (International Energy Agency) tall for energietterspørsel, og at mesteparten av innsatsen og investeringene allerede går til å bøte på produksjonfallet fra år til år.

Han fremholdt igjen at gass er løsningen for å klare overgangen fra fossilt til fornybart, og at norsk sokkel og Statoil kan være del av en slik løsning. Her snakket han til menigheten, men bare minutter før hadde analytikeren Philip Lambert opplyst forsamlingen om hvordan Europa faktisk ser på gass i den framtidige energimiksen; de hater gass. så der ligger utfordringen, å få markedet i enden av rørledningene til å skjønne sitt eget beste.

Nylund bekjente sin tro på fremtiden for norsk sokkel, og om noen i Statoil skal lykkes med å formidle en lik framtidstro overfor kamptrette leverandører, så er det nettopp han. Han kalte utsiktene ”positive,” og underbygde dette med å legge vise fram selskapets liste med seks ”nye utbygginger;” Gudrun, Gina Krog og Valemon, samt gigantprosjektene Aasta Hansteen, Johan Sverdrup, og i lengst nord; Johan Castberg. Dermed tok han ytterligere luft ut av ballongen Helge Lund sendte opp mandag, da han tøffet seg med å si at det ikke er spikret at det blir noen Johan Castberg -utbygging i Statoils regi.

Videre oppfordret Nylund på ny norske myndigheter til å gjennomføre en konsekvensutredning for Lofoten og Vesterålen, og ba videre politikerne om forutsigbare rammevilkår. Denne bønnen fremmet også Norsk Olje og Gass i forrige uke da de la fram sin IHS-rapport. En rapport som, til tross for at den ble fremstilt som det motsatte, konkluderte med at norsk sokkel ER konkuransedyktig, nettopp på grunn av sine forutsigbare rammevilkår.

Seansen ble avrundet med at konferansieren, tidligere statssekretær i Olje og Energidepartementet og leder for KonKraft-utvalget, Liv Monica Stubholt utba Nylunds reaksjon på Tord Liens påminnelse om at Statoil har et samfunnsansvar, selv om de må kutte kostnader. Nylind mente dette kan ”balanseres.” Så fikk han spørsmål om hva de ville gjøre med Johan Castberg. Det er ingen premie til dem som gjetter at ordet ”robust” ble brukt i svaret.

Det er nesten så man savner ”stein på stein…”

Forrige artikkelSeabird landet Afrika-kontrakt
Neste artikkelRolls-Royce med Brasil-leveranse

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR