Kronikk av Finn Harald Sandberg, fagsjef ved Norsk oljemuseum

Er det oljeselskapene, miljøforkjemperne, byråkratene eller politikerne som bestemmer?

I omtalen av flere av de mest profilerte investeringsprosjektene i oljeindustrien i det siste, har man vært opptatt hvor lenge det skal være mulig å produsere olje og gass på norsk sokkel.

Sist ut var det Troll fase 3 og Snorre Extension Project som vil drive produksjon til 2050 og sannsynligvis enda lenger.

Tidligere har vi hørt om Johan Sverdrup som tar sikte på å produsere i 40 – 50 år etter at de kommer i drift neste år. For Statfjord og Ekofisk har det vært snakk å holde på til siste halvdel av dette århundret – lenge, med andre ord.

Vil miljøforkjemperne klare å gjennomføre sterke nok kampanjer til at bransjen blir for upopulær til å rekruttere dagens ungdom? Kanskje får vi noen politikere som faktisk klarer å gjennomføre de radikale planene og løftene som blant annet Paris-avtalen legger opp til? Eller finnes det kanskje rett og slett lover og et regelverk som kan stoppe de ambisiøse oljeprofitørene?

I henhold til Petroleumsforskriften §30a må selskapene ha utvinningstillatelse eller produksjonslisens som gir rett til å drive med leteboring og utvinning av olje og gass på norsk kontinentalsokkel innenfor et avgrenset område på sokkelen.

For felter der det blir gjort drivverdige funn blir det vanligvis gitt en lisens med varighet på 30 år etter at plan for utbygging og drift (PUD) er godkjent.

Hvis operatøren mener at det er økonomisk mulig å opprettholde produksjonen utover den godkjente perioden, må det søkes om en forlengelse. En søknad om samtykke ut over vedtatt levetid, skal sendes minst ett år før samtykke er påkrevd.

På vegne av Olje- og energidepartementet er det Oljedirektoratet (OD) som behandler søknaden og Petroleumstilsynet (Ptil) som vurderer sikkerheten ved forlengelsen.

Forskriften sier ikke noe om hva OD skal legge til grunn for eventuell godkjenning eller avslag – det er for øvrig ikke hittil blitt gitt avslag.

ODs mandat er å sikre en forsvarlig ressursforvaltning, hvilket i klartekst betyr å få mest mulig ut av de petroleumsmengdene som finnes i undergrunnen, kun basert på tekniske kriterier.

Dersom Stortingets flertall skulle ønske å begrense virksomheten utover de allerede vedtatte produksjonsperiodene, har det mulighet til å gjøre vedtak som vil føre til begrensinger og stans i aktiviteter som kan være til skade for natur og miljø. I denne sammenheng vil det kunne bety at OD får fullmakt/pålegg om å gjøre vedtak om avslag på søknader om forlengelse av produksjonsperioder med en slik begrunnelse.

På 1980-tallet ble det hevdet at den eneste måten å begrense oljeselskapenes appetitt på mer olje var ved konsesjonslovgivning. Verken stortingsflertallet eller den politiske ledelsen i Olje- og energidepartement ser ut til å ha vilje til å dempe matlysten, men kanskje vil presset øke etter hvert som dagens unge aktivister vokser til?

En ting er i alle fall sikkert – det blir ikke slutt på olje og gass, men det kan hende at det blir så vanskelig og dyrt at bransjen dør ut av seg sjøl.

For ordens skyld her er siste dato for produksjonslisensen for noen viktige felt:

Snorre: 9. mars 2024
Statfjord: 10. august 2026
Ekofisk: 31. desember 2028
Troll: 30. september 2030
Oseberg 1. mars 2031
Gullfaks: 30. juni 2036
Johan Sverdrup: 27. januar 2037
Aasta Hansteen: 2. februar 2041

Forrige artikkelTatt for bedriftsspionasje
Neste artikkelSaga Subsea utvider på Killingøy

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR