Politikk og økonomi i skjønn forening
Redaksjon
26. oktober 2007
Politikk og økonomi i skjønn forening
Redaksjon
26. oktober 2007

Selv om Shtokman-avtalen med StatoilHydro og Total er politisk styrt fra Kreml, er den også teknologisk og kommersielt fornuftig, mener norske olje- og russlandseksperter., NTB

Da StatoilHydro torsdag undertegnet avtalen om 24 prosent eierskap i operatørselskapet som skal bygge ut første trinn på Shtokman, ble også amerikanske ConocoPhillips vraket. Den femte finalisten, amerikanske Chevron, trakk seg tidligere i år.

Europeisk
På ett år har dermed innretningen på Shtokman-utbyggingen snudd. Det som først og fremst var et LNG-prosjekt myntet på det amerikanske markedet, retter seg nå mot Europa med norske og franske partnere.

– Shtokman er nå mye mer et europeisk prosjekt. Det atlantiske elementet er langt på vei borte. Gazprom sier fortsatt at de skal produsere LNG på Shtokman, men den synes mer å være myntet på det Europeiske markedet. Hva som er politisk styrt og hva som er en kommersielt betinget beslutning, er ikke lett å si, sier assisterende direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, Arild Moe til NTB.

Kommersielt riktig
Flere kommentatorer har tolket den europeiske innretningen i lys av et stadig mer anstrengt forhold mellom USA og Russland.

– Putin og Bush er ikke akkurat bestevenner for tiden. Men Gazproms valg av StatoilHydro er også kommersielt riktig. Her slår Russland som er den største eksportør av gass til Europa seg sammen med den nest største gassleverandøren, Norge. StatoilHydro og Total har dessuten den avanserte teknologien som skal til for å bygge ut Shtokman-feltet, sier professor i oljeøkonomi ved Handelshøyskolen BI Øystein Nordeng.

Strategisk virkemiddel
Assisterende Nupi-direktør Geir Flikke peker på at president Putin har erklært at energi skal være et strategisk virkemiddel i utenrikspolitikken.

– Det innebærer at Russland premierer noen og straffer andre. Signalet til Norge med Shtokman-tildelingen er at vi betraktes som en god samarbeidspartner, sier Flikke til NTB.

At Norge nå kan bli en strategisk samarbeidspartner på energiområdet, er ikke bare uproblematisk for Norge, mener Flikke og viser til en uttalelse fra visestatsminister Sergej Ivanov der han peker på Norge og Russlands felles interesser slik: Både Russland og Norge er store energinasjoner som står utenfor EUs energicharter. Begge landene er rike.

– Denne omfavnelsen kan bli dypt problematisk for Norge. Her er det fare for at vi blir brukt som en brikke i Russlands energipolitiske spill der Russland overfor EU insisterer på at energipolitikken skal utformes bilateralt, sier Geir Flikke.

Eierskap
Et kjernespørsmål i forhandlingene med utenlandske partnere har vært eierskap til ressursene. Oljeselskapene vil tradisjonelt ikke gå inn i en feltutbygging uten å få eierandeler til ressursene. Russerne ønsker utlendingene velkommen som teknologiske partnere og leverandører, men vil ikke gi fra seg eierskap.

Arild Moe mener det er vanskelig å tolke det som er kjent av avtalen som ble inngått torsdag der Statoil Hydro får eierandeler i operatørselskapet.
– Tilsynelatende har man fått en løsning på striden om eierskap. Total mener deres avtale gjør at de kan bokføre en andel av ressursene i sine regnskaper. Samtidig er det Gazprom som skal selge gassen. Jeg tror ikke spørsmålet er helt avklart, sier Moe.

Øystein Nordeng fnyser lett av eierskapsdiskusjonen.
– Olje og gass fra Russland når markedet uansett. Dessuten er Norge selv ressursproteksjonistisk. Det er norsk eierskap på 85 prosent av ressursene på norsk sokkel, og 78 prosent skattlegging, sier Nordeng til NTB.