Wood om Hywind Tampen-kontrakt: – Store muligheter i «det nye markedet»
Glenn Stangeland
16. desember 2019
Illustrasjon: Equinor
Wood om Hywind Tampen-kontrakt: – Store muligheter i «det nye markedet»
Glenn Stangeland
16. desember 2019

Wood sikret seg denne uken kontrakten for modifikasjoner på Snorre A og Gullfaks A i forbindelse med Hywind Tampen-prosjektet. De to feltene skal begge del-elektrifiseres ved bruk av vindmøller som skal plasseres i området.

– Et viktig prosjekt for hele norsk sokkel, og et prosjekt som viser at oljeindustrien har en viktig rolle å spille i overgangen fra hydrokarboner til fornybart, sier Lars Fredrik Bakke, administrerende direktør i Wood Norge.

– Hywind Tampen, C02-fangst og elektrifisering er eksempler på byggeklosser som trengs når vi skal transformere industrien og energimarkedet. Der ønsker Wood å være med.

Nytt teknologisk forsprang

Han peker på at norsk sokkel har vært et laboratorium for gode løsninger innen oljeteknologi. Og at vi nå har muligheten til å få et forsprang også innen fornybar energi.

– For leverandørindustrien vil elektrifisering av skip, rigger og plattformer sørge for mange nye prosjekter de neste årene. I tillegg har vi konkurransefordeler innen havvind som vi bør utnytte.

– Er det realistisk å bli best på havvind når vi knapt har et hjemmemarked?

– Ja. Det vil jeg si. Det er relativt enkle prosjekter, og både Equinor og norske leverandører lykkes allerede internasjonalt.

Lars Fredrik Bakke

Kontraktsrush

Hywind Tampen-kontrakten er på mange måter prikken over i-en for Woods 2019, et år der selskapet har sikret seg flere store og strategisk viktige jobber. Blant annet modifikasjonskontrakten knyttet til Vigdis boosting og rammeavtalen for Martin Linge-feltet. Begge for Equinor.

– De siste to årene har vi hatt en vekst på cirka 35 prosent. Det er en trend vi ønsker å fortsette. Vi har ansatt 60-70 nye ingeniører i år, og har ambisjoner om tilsvarende rekruttering i 2020, sier  Bakke.

Wood var ny leverandør da Equinor tildelte sine rammeavtaler for vedlikehold og modifikasjon i 2015. Selskapet fikk hovedavtaler på Snorre A og B, Grane og Visund, og har i tillegg sikret seg flere større jobber gjennom den såkalte konkurranseavtalen, der enkeltoppdrag styres utenom hovedavtalene.

I tillegg håper og tror Wood at tidligfase-studier og -design (FEED) for prosjektene Kollsnes MEG og Grand (Breidablikk) topside modifikasjoner på Grane skal kunne gi konkurransefortrinn om kommende EPCI-kontrakter.

– Tanken er å få til sømløse overganger i disse prosjektene, og intensjonen er at vi skal utføre hele oppdraget. Men det fordrer selvsagt at prosjektene besluttes og at kunden er tilfreds med det arbeidet vi gjør i tidligfase.

Attraktiv nisje, tross lave marginer

Etter sammenslåingen av Wood Group og Amec Foster Wheeler, er selskapet blitt en internasjonal gigant med over 60.000 ansatte. I Norge er Wood per i dag rundt 550 fast ansatte og 100 innleide.

– Vedlikehold og modifikasjoner er tradisjonelt sett et marked med svært lave marginer. Hvorfor er det interessant for Wood å drive butikk med slike forutsetninger?

– Det stemmer at det er krevende rammer i denne delen av industrien, men det finnes muligheter hvis man er flink og jobber godt, sier Bakke.

– Samtidig er det et relativt stabilt marked, både når det kommer til aktører og arbeidsmengde. I et stort selskap som Wood, så er det naturlig at lønnsomheten svinger for de forskjellige forretningsområdene, og da er det en fordel å ha en diversifisert portefølje. Rammeavtalene er også svært langsiktige, slik at vi får mulighet til å bygge kompetanse over tid, supplerer MMO-direktør Lars Sem.

– Hvordan vurderer dere det norske markedet i årene fremover?

– Nybygg blir åpenbart et mindre marked, men samtidig vil det bli stort behov for modifikasjoner knyttet til subsea-tie-backs. På landanlegg får vi utnyttet kjernekompetansen i Amec Foster Wheeler fullt ut, så det er et forretningsområde der vi tror på vekst. Sammen med Heerema har vi utviklet et konsept for ubemannede brønnhodeplattformer, som kan være aktuelt for Krafla/Askja og for Hejre-feltet i Danmark. Og som sagt tidligere, så ser vi betydelige muligheter innen elektrifisering og ny energi.