Slapp av, politikere; dere får omstillingen servert på sølvfat
Glenn Stangeland
8. januar 2019
Slapp av, politikere; dere får omstillingen servert på sølvfat
Glenn Stangeland
8. januar 2019

Er det behov for å ta politiske grep for å bremse norsk oljeindustri?

Det er det store spørsmålet i den offentlige debatten om skatt, investeringer og rammevilkår som har tatt fyr de første dagene av det nye året.

Regjeringsforhandlingene er selvsagt årsaken til at frontene nå spisses. Venstre ønsker leterefusjonen fjernet, men Frp sier nei. Det antar vi at også Høyre gjør. Og så er Krf en joker i leken med sitt ønske om en «nøytral petroleumsskatt», hva nå enn det måtte bety.

Rasering eller boom?

Mandag var det flere medieoppslag om temaet. I NRK og Stavanger Aftenblad advarte professor Petter Osmundsen mot skatteskjerpelser som han mener vil «rasere oljeindustrien». Deretter kom Norsk olje og gass med investeringsprognoser som viser at vi nå står midt i en ny oljeboom. Også her trekkes rammevilkårene frem som en forutsetning for høy aktivitet de neste fem årene.

Store investeringer i oljeindustrien trygger arbeidsplasser og legger grunnlag for store inntekter til staten i lang tid fremover.

Samtidig er det et tydelig politisk ønske om å vri stadig mer av norske investeringer vekk fra olje og gass og over til annen, mer miljøvennlig næringsaktivitet.

Poengløst på kort sikt

Ser man på Norsk olje og gass sine anslåtte investeringstall for 2019 og 2020, kan man raskt få inntrykk av at dette er en industri som igjen har tråkket gasspedalen i bunn. Og at det er en industri som bør bremses for at staten skal nå sine mål for omstilling.

Jeg vil argumentere for det motsatte.

Vi står utvilsomt foran to-tre hektiske år på norsk sokkel. Ingen politisk beslutning kan endre på det. Prosjektene som sørger for denne investeringstoppen er allerede besluttet, utbyggingsplaner er levert og byggingen er kommet godt i gang. Altså; det vil være poengløst å forsøke å styre den kortsiktige utviklingen i industrien politisk.

Det svarte hullet hos Equinor

På lengre sikt tyder alt på at markedet selv vil ordne det slik at politikerne får servert den omstillingen de etterspør på sølvfat.

Det pågår for tiden utbygginger med totale investeringsanlag på rundt 390 milliarder kroner på sokkelen. Equinor er operatør for 85 prosent og styrer dermed prosjekter med samlede investeringer på over 327 milliarder kroner.

Når Johan Castberg og Johan Sverdrup fase 2 er ferdig utbygd i 2022, står norsk sokkels store lokomotiv uten en eneste større utbyggingsplan å jobbe med på hjemmebane. Og selv om nykommere som Vår Energi, Aker BP, Wintershall Dea og Neptune er på offensiven, er de ikke i nærheten av å fylle det store svarte hullet i Equinor sin norske prosjektportefølje post 2022.

Omstillingen vil med andre ord komme av seg selv. Og en slik markedsstyrt omstilling vil garantert også være mer effektiv enn en politisk styrt.

Verst for leverandørene

Finnes det så scenarier der oljeindustrien gjør gjennombrudd av en slik størrelse at denne nedturen likevel ikke blir en realitet?

Et funn av sverdrupske dimensjoner i Barentshavet har et slikt potensial. Kanskje kan også en ny rørledning som gjør gass fra nord verdifull åpne for en ny aktivitetstopp om 10-15 år.

Men faktum er at industrien selv ser omstillingen komme. Den vil med all sannsynlighet bli smertefull, og den vil ramme leverandørindustrien spesielt hardt.

Da siste vi trenger er politiske beslutninger som gjør vondt verre.