Ble utfordret av BP – utviklet sensor som kan pensjonere bølgeradaren
Glenn Stangeland
25. april 2018
Ble utfordret av BP – utviklet sensor som kan pensjonere bølgeradaren
Glenn Stangeland
25. april 2018

Bølgeradar kombinert med romslig sikkerhetsmargin har lenge vært oppskriften når olje- og riggselskaper skal heise utstyr mellom supplybåt og plattformer og rigger.

Men Optilift har utviklet en sensor som måler båtens bevegelser i sanntid ved bruk av laser og kamera. På alle deler av dekket.

Større fleksibilitet og tryggere løft
Dermed kan kranføreren få vite den reelle hiv-bevegelsen til båten og på denne måten ha bedre kontroll over både planleggingen og selve løftet.

– Målingene våre fra Valhall-feltet viser at den reelle bevegelsen til båten som oftest er betydelig mindre enn anslått ved bruk av bølgeradar. I snitt 55 prosent lavere. Det betyr at operatøren kan utvide værvinduet og få gjennomført nødvendige løft oftere enn tidligere, sier daglig leder Camilla Nylund i Optilift.

Samtidig viser data at den reelle bevegelsen til båten et par ganger i året har vært større enn bølgeradaren varslet.

– Og når man ikke kjenner hiv-bevegelsen til båten, kan det lett oppstå farlige situasjoner. Så vår bevegelsessensor øker ikke bare effektiviteten, men også sikkerheten, sier hun.

Fikk utfordringen av BP
Sensoren er et resultat av en utfordring gründer Torbjørn Engedal fikk av BP tilbake i 2008; å utvikle en teknologi som utvider værvinduet for løft fra supplybåt til plattform.

10 år senere er teknologien kommersialisert og allerede tatt i bruk av flere av de største operatørene og riggselskapene på sokkelen. Statoil, Aker BP, Wintershall og Transocean, for å nevne noen.

Men dette er bare første steg i Optilifts visjon.

Selskapet tester nå ut en løsning for sporing av containere og deteksjon av personer i farlig område.

Som ansiktsgjenkjenning
Pilotprosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Aker BP på Ivar Aasen-plattformen.

– Min oppfatning er at Aker BP klarer å løfte og belønne nytenkning, med stort handlingsrom til å ta i bruk ny teknologi. Dette er kanskje uvanlig i den bransjen vi opererer i. Kombinasjonen av dette, i samarbeid med små innovative selskaper, skaper nyvinning og morgendagens løsninger.

Selskapet har også fått 15 millioner kroner i støtte fra EU-kommisjonen.

– Sporingen av containere fungerer på samme måte som ansiktsgjenkjenning. Sensorene vil gjenkjenne containere på basen basert på deres «visuelle fingeravtrykk». Dette vil gi kranfører mye bedre oversikt og mer effektiv planlegging og logistikk, sier Nylund.

Videre vil de utvikle fjernstyrte kranoperasjoner, før de tar sikte mot det endelige målet, nemlig autonome kraner – altså kraner der kunstig intelligens og maskinlæring står for hele løfteoperasjonen.

– Målet er satt for lenge siden. Og vi er kommet godt i gang. Med det teamet og de støttespillerne vi har, er jeg sikker på at vi kommer i mål, sier hun.

Toppalpinister på eiersiden
Optilift er per i dag ni ansatte, fem faste og fire konsulenter. Og Nylund mener størrelsen er et betydelig konkurransefortrinn i jakten på neste generasjons kran- og løfteteknologi.

– Det vi har fått til så langt er et resultat av kreative og flinke folk som har kort vei fra idé til beslutning. Temaet i et lite selskap er ofte mer sultne og utholdende. Ansatte i små oppstartsselskaper er gjerne også mer uredde og risikovillige med tanke på egen arbeidssituasjon, noe som er avgjørende for å ta tak i store utfordringer.

Gründer Torbjørn Engedal eier fortsatt 50,9 prosent av selskapet. Resten eies av de andre ansatte samt eksterne investor. Og som en kuriositet kan det nevnes at alpinistene Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud har en eierandel på henholdsvis 1 prosent og 0,62 prosent i Optilift. Dette ifølge Stavanger Aftenblad.

Du kan se teknologien forklart og illustrert i denne videoen: