Loading
Etter 2022 er det ventet en betydelig nedgang i investeringene på norsk sokkel. Det skyldes først og fremst mangelen på funn som forsvarer en selvstendig feltutbygging.
Tilknytninger, enten i form av subsea eller ubemannede brønnhodeplattformer, bli da et enda viktigere forretningsområde enn det er i dag. Først og fremst for operatører som vil bygge ut, skape verdier og utnytte kapasiteten i sine rørledninger og plattformer, og dermed også for leverandørindustrien.
Prosjektene krever subseautstyr, rørledninger, bore- og brønntjenester og modifikasjoner på eksisterende plattformer.
Med utgangspunkt i Petro Database har vi laget en oversikt over 50 funn som med stor sannsynlighet blir bygget ut som tilknytningsprosjekter i løpet av de neste åtte årene.
Hvis vi leker litt med tallene og anslår en snittkostnad på 3 milliarder per funn, dreier det seg om prosjekter med rundt 150 milliarder kroner i investeringer.
I Barentshavet er det relativit få tie-back-kandidater. Dette på grunn av lavere leteaktivitet og mangel på infrastruktur. Men det finnes unntak. Alta/Gohta forsvarer ikke lenger en selvstendig utbygging, og vil trolig bli knyttet til Johan Castberg. Alke er også et betydelig prosjekt, som kan ende opp som en tilknytning til Snøhvit.
I Norskehavet er det betydelig større aktivitet. Flere småfunn, som Gråsel, Shrek, Alve Nord og Hasselmus, fases inn når det blir kapasitet hos vertsplattformene. De største prosjektene er Asterix, Iris/Hades, Lavrans og Linnorm.
Nordsjøen er selvsagt hot-spoten. Hele området er pepret med både småfunn og infrastruktur. Konseptvalget i NOAKA-området vil selvsagt avgjøre skjebnen til flere av disse funnene, men Askja, Krafla og Frigg Gamma Delta, som tilsynelatende er valgt som knutepunkt, er holdt utenfor denne oversikten. De største reservene finner vi i Frosk og Froskelår, som trolig knyttes til Alvheim, King Lear og Tommeliten Alpha, som trolig går til Ula og Ekofisk, samt relativt ferske funn som Grosbeak og Echino Sør.
